The Mars Volta: The Bedlam In Goliath

Fem år, og fire album. The Mars Volta ligger ikke på latsiden. Når man også tenker på hvor mye musikk man får igjennom The Mars Voltas nærmest ubeskrivelige eskapader, er ord overflødige. Bandets fjerde album gir også en intens bakoversveis, og nå må fansens hårfeste begynne å krype bakover på skallen etterhvert...


The Mars Volta har satt inn en ny motor i maskineriet sitt, og det er kanskje musikerverdens mest blodtrimmede helvetesmaskin; trommeslager Thomas Pridgen. Ved første ørekast er "Aberinkula" et eneste stort, orgasmisk og utenomjordisk trommebreak. Helt nydelig.

Låta i seg selv er også en reise i AD/HD-land, og Cedric Bixler Zavalas vokal er klistret i taket hele veien med en intensitet og nerve som er kommende rockehistorie i seg selv. Videre blir det ikke roligere på "Metatron" der hele kollektivet får utfolde seg i et infernalsk landskap av støyelementer, looper, 70-talls gitarriff og forvrengt vokal.

Refrengene har akkurat nok hook til at du ikke blir lagt inn til observasjon inn i mellom all galskapen, og Omar Rodriguez Lopez sine komposisjoner er av klassen rockerevolusjon selv om han plukker klokt fra Yes- og King Crimson-influensene sine.

Pridgen spiller busy, for å bruke funk-språket, og det hadde vært ubetalelig å høre en James Brown på speed opp på trommeslagerens funky upbeat-groove på "Ilyena". Cedric Bixler Zavala flyter mer opp på denne perlen av en låt, og tror du at låta er ferdig etter 4:18, så åpner den seg enda mer i funky retro-land.

"Goliath" tar bandet et par hakk ned i intensitet, i hvertfall i begynnelsen. Og akkurat da du er begynt å miste oversikten, kommer kanskje det tøffeste gitarriffet som er som født i det gylne 70-tallet. Låta var også høydepunktet under The Mars Voltas Oslo-konsert denne uken, om enn i en mye lengre versjon. Ellers bryter "Tourniquet Man" med mye av det The Mars Volta driver med, og midtveis i et infernalsk album er det en god ting, selv om den ikke akkurat er lett tilgjengelig.

Albumet ramler noe av på slutten, men med den festen som ihvertfall varer opp i mot timen så er det utvilsomt gledelig å konkludere med at The Mars Volta er revitalisert med ny kraft etter den litt ufokuserte Amputechture for to år siden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Mars Volta fra Sentrum Scene

(01.12.09) (Oslo/PULS): Mars Volta svikter aldri Oslo. Bandet som blir vanskeligere og vanskeligere på plate har fremdeles grepet om konsertpublikumet, noe PULS-fotograf Karl Bugge fikk oppleve søndag.


The Mars Volta: Atletisk rock!

(21.02.08) (Oslo/PULS): Å overvære en konsert med gærningene i The Mars Volta er som å være på et friidrettsstemne, bare i rockeversjon. På Sentrum Scene tirsdag ble det satt flere nye rekorder.


The Mars Volta klar for fjerde runde

(29.10.07) De ganske så fantastiske Cedric Bixler Zavala og Omar Rodriguez Lopez aka The Mars Volta har vært i studio. Bandets fjerde album har fått tittelen "The Bedlam In Goliath", og lanseres 29. januar 2008.


Mars Volta avlyser på Roskilde og Quart

(23.06.05) Den amerikanske gruppa The Mars Volta har sett seg nødt til å avlyse resten av sin pågående Europaturnè på grunn av sykdom. Det er Omar Rodriguez-Lopez som må kaste inn håndkle, og dermed ryker også konsertene som var planlagt på Quart og Roskilde.


The Mars Volta: Frances The Mute

(21.02.05) Mars Voltas nye album er spekket til randen av ustrukturert kaos. Den er samtidig stappfull av fantastiske musikalske øyeblikk, og kombinasjonen utgjør en berg-og-dalbane-tur av de sjeldne. "Frances The Mute" kommer garantert til befinne seg på toppen av mange årslister når desember melder sin ankomst og årets beste skiver skal listes opp.


Mars Volta på Rockefeller i februar

(15.11.04) Spacerockerne i Mars Volta tar igjen turen innom Oslo, og denne gangen er det Rockefeller som skal rystes. Datoen er 26. februar.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.