The Mars Volta: The Bedlam In Goliath

Fem år, og fire album. The Mars Volta ligger ikke på latsiden. Når man også tenker på hvor mye musikk man får igjennom The Mars Voltas nærmest ubeskrivelige eskapader, er ord overflødige. Bandets fjerde album gir også en intens bakoversveis, og nå må fansens hårfeste begynne å krype bakover på skallen etterhvert...

Av Odd Inge Rand // 22.02.08

Låta i seg selv er også en reise i AD/HD-land, og Cedric Bixler Zavalas vokal er klistret i taket hele veien med en intensitet og nerve som er kommende rockehistorie i seg selv. Videre blir det ikke roligere på "Metatron" der hele kollektivet får utfolde seg i et infernalsk landskap av støyelementer, looper, 70-talls gitarriff og forvrengt vokal.

Refrengene har akkurat nok hook til at du ikke blir lagt inn til observasjon inn i mellom all galskapen, og Omar Rodriguez Lopez sine komposisjoner er av klassen rockerevolusjon selv om han plukker klokt fra Yes- og King Crimson-influensene sine.

Pridgen spiller busy, for å bruke funk-språket, og det hadde vært ubetalelig å høre en James Brown på speed opp på trommeslagerens funky upbeat-groove på "Ilyena". Cedric Bixler Zavala flyter mer opp på denne perlen av en låt, og tror du at låta er ferdig etter 4:18, så åpner den seg enda mer i funky retro-land.

"Goliath" tar bandet et par hakk ned i intensitet, i hvertfall i begynnelsen. Og akkurat da du er begynt å miste oversikten, kommer kanskje det tøffeste gitarriffet som er som født i det gylne 70-tallet. Låta var også høydepunktet under The Mars Voltas Oslo-konsert denne uken, om enn i en mye lengre versjon. Ellers bryter "Tourniquet Man" med mye av det The Mars Volta driver med, og midtveis i et infernalsk album er det en god ting, selv om den ikke akkurat er lett tilgjengelig.

Albumet ramler noe av på slutten, men med den festen som ihvertfall varer opp i mot timen så er det utvilsomt gledelig å konkludere med at The Mars Volta er revitalisert med ny kraft etter den litt ufokuserte Amputechture for to år siden.