The Mars Volta: Frances The Mute
Mars Voltas nye album er spekket til randen av ustrukturert kaos. Den er samtidig stappfull av fantastiske musikalske øyeblikk, og kombinasjonen utgjør en berg-og-dalbane-tur av de sjeldne. "Frances The Mute" kommer garantert til befinne seg på toppen av mange årslister når desember melder sin ankomst og årets beste skiver skal listes opp.
Dette er ikke et album du setter på mens du bedriver andre gjøremål, og folk med skylapper bør holde seg langt unna - men rockere med åpne sanser skal for all del gi Mars Volta den oppmerksomheten de fortjener, for dette er virkelig et album hvor ordet genialt faktisk kan plukkes fram fra uten at det låter altfor teit.
"Frances The Mute" er et konseptalbum, løst basert på notatene i en dagbok som tidligere At The Drive-In-medlem Jim Ward tilfeldigvis fant. Og tekstene er et kapittel for seg. David Lynch framstår som Anne-Cath Vestly i forhold til det Cedric Bixler Zavala presenterer for oss her. At det er mørkt, dystert og ekstremt kryptisk er likevel ingen stor bombe, og det faktum at det til tider benyttes spanske tekster gjør ikke storyen noe enklere å forstå. Fascinerende er det endog.
Skiva består av fem hovedspor, hvor tre av disse igjen er delt opp i flere kapitler. Progrock og psykedelia er hovedingrediensene, enkelt og greit. Singelen "The Widow" har man hørt i noen uker nå; en låt som minner litt om "Televators" fra den forrige skiva. Den er ikke spesielt betegnende for hvordan resten av skiva låter, men en særdeles stilig låt er dette uansett. Påfølgende "L`Via L`Viaquez" er den andre frittstående enkeltlåta, og muligens albumets aller største øyeblikk totalt sett. Fantastisk fengende og skremmende saker. Men det er tross alt helheten som gjør dette til en spinnvill opplevelse fra begynnelse til slutt. De psykedeliske utskeielsene florerer, men akkurat i det du begynner å gå litt lei, dukker det opp mektige melodilinjer som tar deg fullstendig med storm.
Apropos storm; coverdesignet er laget av legendariske Storm Thorgerson (mannen bak coverart til for eksempel Led Zeppelins "Houses of The Holy" og en haug med Pink Floyd-utgivelser), og det var ikke vanskelig å tippe. Lekkert og surrealistisk er det ihvertfall.
Når det gjelder den forlengst utsolgte konserten på Rockefeller til helgen, kan det ende i hva som helst. Bandet improviserer langt utafor allfarvei når de spiller live, og det er ikke alltid like vellykket. Uansett hvordan den konserten blir, er det liten tvil om at "Frances The Mute" bør være obligatorisk i en hver platesamling med respekt for seg selv.
Del på Facebook | Del på Bluesky