Ringo Starr: Liverpool 8
Han har aldri kunnet synge, og det kan han fortsatt ikke. Likevel går trommeslageren i The Beatles bort og gjør sitt første virkelig hørverdige album - 38 år etter at det var slutt for The Fab Four. Saken er at man kommer langt med sjarm, og det har Ringo i bøtter og spann.
Han var det store muntrasjonsrådet i The Beatles. Den tørrvittige, som tilsynelatende hadde evnen til ikke å ta oppstyret så forferdelig høytidelig. Når han tidvis (svært sjelden) fikk lov å synge, virka det mest som om Lennon og McCartney også ville ha det litt gøy. Mest kjent er hans vokale eksesser i "With A Little Help From My Friends", "Act Naturally" og "Yellow Submarine".
Han har gitt ut noen solo-album, men ingen av dem hadde solgt mer enn hundre eksemplar om det ikke var for - ja, du veit. "Liverpool 8" hadde muligens heller ikke solgt mye utafor Liverpool om det ikke var for at en hel generasjon forbinder noe helt spesielt med Ringo Starr og hans hjemby.
Men dette er altså blitt et veldig koselig album.
Ringo har skrevet eller co-skrevet alle låtene, men det er god grunn til å tro at låtskriver og produsent Dave Stewart (Eurythmics) har hatt mer enn bare god innflytelse på produktet. Det må være han som nå og da drar inn vokale element som minner mistenkelig om metoden til Jeff Lynne (Electric Light Orchestra/Traveling Wilburys).
Sangene er enkle, men ikke overenkle, mens soundet er streit poprock med Ringo på trommestolen. Og du tror det kanskje ikke, men sannheten er at han underveis faktisk byr opp til en pasodoble... Tekstene er peace & love.
Stor hygge, med andre ord - og tittelkuttet må jo bare bli en stor hit i hjembyen.
Del på Facebook | Del på Bluesky