Dance With A Stranger: Everyone Needs A Friend... The Very Best Of
Kanskje burde de alltid vært et "unplugged" band? Det er vanskelig å si i ettertid, men det fins ikke fnugg av tvil om at det er i den utgaven de låter best, om du hører med ører som er stilt inn på 2007. Uansett - her har du muligheten til å skaffe deg Dance With A Strangers ganske så fantastiske hitparade. Pluss nogo attåt. Og det er det som er attåt som gjør plata interessant.
De slo seg opp som fire hardt arbeidende musikere, som bare skulle bli popstjerner. De brukte alle sparepenga sine og vel så det, før det sa pang i 1988. "Everyone Needs A Friend" på Spellemannprisen hadde akkurat samme funksjon som "Lys Og Varme" og "Waiting For The Morning" hadde for henholdsvis Åge Aleksandersen og Bobbysocks.
På sin absolutte topp var Dance With A Stranger så populære at de solgte over 200.000 enheter av én utgivelse.
Og de leverte høy kvalitet. Det er ubestridelig faktum at DWAS er landets gjennom tidende beste pop/soul-band. Frode Alnæs som den geniale låtskriveren og den like fantastiske gitaristen; Elg som den svarteste røsten på denne sida av Atlanter'n; Yngve Moe (bass) og Bjørn Jenssen som superlim i ethvert band som i utgangspunktet steller med hurtiggående populærmusikk.
De var og er et superband, enkelt og greit - og jeg skal garantert få med meg en av deres gjenforeningskonserter i tida fram mot jul.
CD nummer 1 er en rein hits-samling, som det ikke er så mye å skrive om. Mye fine poplåter, men det er ikke til å unngå at noe av materialet i dag låter datert. Tenk at en så flink trommeslager som Bjørn Jenssen skulle bruke så mye tid på å lage sånne "store" trommer som Phil Collins vel må få hovedskylda for å ha finni opp.
Den andre CDen inkluderer fire spor fra bandets "Unplugged"-utgivelse - og dette er saker! De låter så herlig nedpå; ikkeno' stress. I strømførende utgave får de fram noe av det samme i live-versjonen vi nå serveres av "Together". Praktfullt!
Morsomt er det også å høre "Psalm"; demoen til hva som seinere skulle dukke opp som "Vitae Lux" med Ole Edvard Antonsen og Kirsten Bråten Berg, og deretter med Sissel Kyrkjebø. Et helt eksepsjonelt vakkert stykke musikk.
Til slutt får vi tre helt nye komposisjoner. "Party" er låtskriver-Alnæs på sitt mest up-tempo party-fiksete, godt hjulpet fram av jentekor og live blåsere.
"All The Way" er anelsen mer lavmælt, selv om Elg briljerer, mens "Wake Up Call" avslutter nachspielet på verdig vis. Midtveis her ville Frank Sinatra ha storkost seg!
Del på Facebook | Del på Bluesky