Common: Finding Forever
Lonnie Rashid Lynn, Jr. aka Common har siden debuten i 1992 tilhørt undergrunnen i Chicagos hip hop-miljø. Det var først på slutten av 90-tallet med musikkollektivet Soulquarians med medlemmer som DAngelo, The Roots, Erykah Badu, Mos Def og Talib Kweli m.fl. at Common yppet seg i det øvre sjiktet av mainstream, amerikansk hip hop. Han har i tillegg blitt nominert en rekke ganger til Grammy og BET Awards, men har kun vunnet èn gang under Grammy-utdelingen i 2003 for beste Hip-Hop låt.
På skiva Finding Forever har Common fått med seg ingen ringere enn selve gullkalven inn hip hop om dagen; Kanye West i rollen som produsent. Sistnevnte spiller en stor rolle som låtskriver på flere av låtene og bidrar i tillegg med vokal på låta Southside.
Common er en kar som er særs tro til god gammel hip hop og viser det særlig på låta The Game. Her smeller DJ Premier (produsent og DJ for Notorious B.I.G., Nas, Jay-Z m.fl) til med old school scratching, trommemaskin og sampling av en blåserekke som grunnelement. Common viser her hvorfor han regnes som en av de aller beste rapperne i verden når rimene kommer som perler på en snor og i en fart som selv en mitraljøse hadde misunt han.
Et av de beste sporene er likevel Drivin Me Wild med den britiske jyplingen Lilly Allen på laget. Frøken Allen har en naturlig frekk stemme som passer godt inn i lydbildet og løfter refrenget og samtidig låta til et høyt nivå. "Misunderstood" er en annen sterk låt som ved hjelp av samples fra den urkule soullåta Dont Let Me Be Misunderstood av Bernie Benjamin, og Commons laidback vokal gjør den til en klar "höydare".
Dette er hip hop i den klassen som bl.a. Kanye West og Jay-Z opererer i, men Common er nok mer tro til sine røtter i ghettoen enn herrene West og Z, og referer til det stadig. Med Finding Forever har Common nok en gang levert et solid album som trolig vil tåle tidens tann. Skiva er både variert, smakfull og ikke minst kvalitetsmessig veldig bra.
Del på Facebook | Del på Bluesky