Kanye West: Graduation

Kanye West hever seg enkelt over utspillene fra kollega 50 Cent som fortsatt henger igjen i primary school. West har nemlig vært en musikalsk lærd lenge før ”Graduation”, men fortsetter å øse av sitt mektige talent både som låtskriver og produsent. Etter å ha produsert en rekke kritikerroste album for bl.a Jay-Z, John Legend, The Game, Alicia Keys og Mobb Depp har West brettet opp ermene for å vise hvem som fortsatt er den mest elegante, frekkeste og dyktigste av dem alle.


Som på de tidligere albumene The College Dropout og Late Registration låner han samples fra nydelige soul-låter. Disse pynter han med sine egne instrumenter, beats og naturligvis sin karakteristiske laidback rappestil.

Åpningssporet Good Morning er den låta alle tilkomne, små rappegutter bør våkne til. Refrenget er banalt enkelt, men så kledelig og behagelig at det er en drøm å høre på. Pianoet går på repeat i bakgrunnen sammen med en stø beat med litt plystring og et englekor som pynt på toppen. Mer trengs egentlig ikke, og det vet West så inderlig godt.

Mannen har nemlig funnet en oppskrift som fungerer som en solid stamme hvor små endringer kan gi en helt ny sound og dermed en ny låt. Singelen Stronger fungerer på samme vis som førstnevnte låt, men sounden minner sterkt om noe Daft Punk kunne skrevet i sine glansdager. I Wonder og Can’t Tell Me Nothing er to såre soul-inspirerte låter som viser West fra en litt annen side enn den "beinharde stjernen som bruker store solbriller når sola ikke skinner" siden.

Graduation er uten tvil et knallbra album som uansett kommer til å selge i bøtter og spann, og det vel fortjent. Utspillet fra 50 Cent hvor han lovet å legge solokarrieren på hylla dersom Kanye West solgte flere skiver enn ham, tar derimot gentlemanen West med knusende ro:

“ When I heard that thing about the debate, I thought that was the stupidest thing. When my albums drops and 50's album drops, you're gonna get a lot of good music at the same time.” -Kanye West.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.