Kanye West: Graduation

Kanye West hever seg enkelt over utspillene fra kollega 50 Cent som fortsatt henger igjen i primary school. West har nemlig vært en musikalsk lærd lenge før ”Graduation”, men fortsetter å øse av sitt mektige talent både som låtskriver og produsent. Etter å ha produsert en rekke kritikerroste album for bl.a Jay-Z, John Legend, The Game, Alicia Keys og Mobb Depp har West brettet opp ermene for å vise hvem som fortsatt er den mest elegante, frekkeste og dyktigste av dem alle.


Som på de tidligere albumene The College Dropout og Late Registration låner han samples fra nydelige soul-låter. Disse pynter han med sine egne instrumenter, beats og naturligvis sin karakteristiske laidback rappestil.

Åpningssporet Good Morning er den låta alle tilkomne, små rappegutter bør våkne til. Refrenget er banalt enkelt, men så kledelig og behagelig at det er en drøm å høre på. Pianoet går på repeat i bakgrunnen sammen med en stø beat med litt plystring og et englekor som pynt på toppen. Mer trengs egentlig ikke, og det vet West så inderlig godt.

Mannen har nemlig funnet en oppskrift som fungerer som en solid stamme hvor små endringer kan gi en helt ny sound og dermed en ny låt. Singelen Stronger fungerer på samme vis som førstnevnte låt, men sounden minner sterkt om noe Daft Punk kunne skrevet i sine glansdager. I Wonder og Can’t Tell Me Nothing er to såre soul-inspirerte låter som viser West fra en litt annen side enn den "beinharde stjernen som bruker store solbriller når sola ikke skinner" siden.

Graduation er uten tvil et knallbra album som uansett kommer til å selge i bøtter og spann, og det vel fortjent. Utspillet fra 50 Cent hvor han lovet å legge solokarrieren på hylla dersom Kanye West solgte flere skiver enn ham, tar derimot gentlemanen West med knusende ro:

“ When I heard that thing about the debate, I thought that was the stupidest thing. When my albums drops and 50's album drops, you're gonna get a lot of good music at the same time.” -Kanye West.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.