Mel C - This Time

Melanie Chisholm, betre kjent som Mel C, er tilbake med sitt solo album nummer fire. Med This Time visar ho at kunsten å lage midtempo poplåtar med catchy refreng forsatt er noko ho har grepet på.


Mel C skulle vell ikkje trenge nokon nærmare presentasjon. Vist du ikkje levde under ein stein frå midten av nitti tallet til byrjinga av det nye årtusenet, så bør du ha fått med deg at Mel C var medlem av Spice Girls i dette tidsrommet. Men etter mange solgte plater så var deira tid over og dei forskjellige Spice Girls måtte gi seg i kast med eigne solo karrierar. Av desse solokarrierane så er det vell strengt tatt kun Mel C som har oppnådd salstal og annmeldelsar som det er verdt å skrive heim om.

Med sitt fjerde soloalbum This time, som er den andre plata Mel C gir ut på sitt eige plateselskap Red Girl Records, kjem ho med ei plate som er heilt på det jamne. Frå strålande radiosongar som Carolyna, Forever Again, The Moment You Believe og Out of time, til dei kjedelige albumspora Understand, Protected og Your mistake så endar plata der ein eigentleg rekna med at den ville ende. Akkurat sann midt på treet, dårlig nok til at den går mange hus forbi, men absolutt bra nok til at mange nok vil velge å kjøpe plata.

Av høgdepunkt så skal det godt gjerast å kome utan The MomentYou Believe. Med strykarar, piano og eit allsong vennleg refreng så vil nok denne låta bli spelt på ein radiostasjon nær deg.

Det som er å trekke er at vokalen til Mel C vert noko kjedelig i lengda og når størstedelen av plata består av rolege låtar vert det etterkvart noko fôrutsigbart. Ein får fort følelsen av å ha hørt ei låta før og dermed også fort føling med rykk i skip fingeren.

Men som sagt tidlegare så har Mel C på denne plata vist, i hvert fall i små dosar, kvifor akkurat ho var medlem i tidenes mestselgande girlband. For med dei sterke låtane visar ho at kunsten å lage catchy poplåtar med refreng som er skapt for heavy rotation på radio ikkje er noko ho har gløymt.

Løp og Kjøp? For folk som likar radiovennlige poplåtar er dette absolutt å anbefale. Likar du derimot musikk av det litt tyngre vil vi nok alle vere betre tent med at nettopp du styrar unna denne plata.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mel C og Toploader til Quart-festivalen?

(23.03.01) Mydfyn-festivalen, som før gikk under navnet Ringe-festivalen, går i år av stabelen samtidig som Quart, 4-8. juli. Festivalen regnes av danskene selv som den beste av deres mange festivaler, blant annet fordi man slipper horder med drita svensker og nordmenn spyende rundt teltet sitt. Programmet deres begynner å ta form og Spice-jenta Mel C og Toploader er to av dragerne så langt. Kanskje noe å tenke på for Quart?


Nytt Spice Girls-album i september

(11.05.00) Til tross for fem solo-karrierer, meldes det nå om ny Spice Girls-skive til høsten. Mel C ser for seg balladen 'Let Love Lead The Way' som deres comeback-singel i august, etterfulgt av et helt album måneden etter.


Mel C til topps?

(24.03.00) Spice Girls-medlemmene kjemper om oppmerksomheten med hverandre - nå som solo-artister. Nå tyder det meste på at Mel C får sin første listetopper på egenhånd.


Melanie C: Northern Star

(20.10.99) Den neste som nå kommer og mener at Spice Girls har vært fake fra start av, at ingen av dem har talent, at de var et Milli Vanilli-produkt osv – han slår jeg rett ned. Solo-debuten fra Melanie C er et stjerneskudd av ei popskive!


Spice Girls-krig på singel-listene

(18.10.99) Geri Halliwell og Mel C har gitt ut hvert sitt solo-album, og nå rører jaggu Emma Bunton alias Baby Spice også på seg. En gang ut i november ligger det an til skikkeilg intern-Spice Girls-krig på singellistene.


Mel C:- Jeg er venstresosialist!

(19.08.99) Det har vært vanlig å se på Spice Girls’ene som stupide bimboer. I England har de gjerne blitt betrakta som Thatcherister. Feil, sier Mel C i et intervju med New Musical Express: - Jeg er left-wing socialist!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.