Mortiis: Ånden som gjorde opprør

For en tid tilbake dukket det opp et par reutgivelser i postkassen hos PULS. Gleden og, ikke minst, nostalgien var stor da det viste seg at Mortiis hadde valgt å relansere Ånden som gjorde opprør (1994) og Keiser av en dimensjon ukjent (1995). Hvorfor? Enkelte slipp fortjener rett og slett litt ekstra oppmerksomhet.


Med sin teatralske fremtoning og sagnomsuste maske har Mortiis i løpet av de siste årene blitt Norges fremste leverandør og eksportør av gotisk, industriell og ambient musikk. Der bandet i dag representerer det elektroniske og det industrielle, representerer Mortiis' tidligere verk en noe annen tilnærming til det musikalske. Møt Ånden som gjorde opprør.

To stykk storslåtte, episke og stemningsfulle verk utgjør det musikalske landskapet på dette legendariske albumet. For dette er landskap, lydlandskap som Robert Fripp ville ha sagt det - dog uten noen sammenligning for øvrig. En mørk Horisont og Visjoner av Eldgammel Fremtid, komposisjoner på henholdsvis 21 og 18 minutter, beveger seg begge i monotone og dystre fjellheimer, bare akkompagnert av halvbillige synthlyder og talte ord. Glem fete samplinger, naturtro strykere og dynamiske blåseinstrumenter. Her snakker vi pur og ren magi i simplisitetens gode navn og rykte. Og da overdriver jeg ikke.

Skiva er totalt blottet for variasjon. Skiva eier ikke overraskelser eller uventede passasjer. Likevel er det noe uforklarlig ved denne utgivelsen, noe særegent, noe man ikke kan sette fingeren på. Det er over 10 år siden Ånden som gjorde opprør trollbandt undertegnede første gang, og enda er det vanskelig å sette fingeren på hva det er som gjør skiva til noe så spesielt. Kanskje er det stemningen, det at Mortiis klarer å formidle så mye gjennom så enkel og simplistisk komposisjon, som er årsaken. Less is more er jo en velkjent floskel, og jammen kommer begrepet til sin rett her også. Alt for mange av dagens band og artister gjemmer seg bak et teppe av både det ene og det andre i søken etter musikalsk gevinst. Dette er ikke tilfelle hos Mortiis på denne skiva, og albumet fortjener absolutt sin plass i historiebøkene. Hvorfor? Fordi Ånden som gjorde opprør låter genuint, ærlig og ekte fra start til slutt Og gjør det selv etter 13 år.

På den tekniske siden byr ikke reutgivelsen av Ånden som gjorde opprør på noe annet enn, ja, en reutgivelse av hele skiva fra 1994. Ingen bonus- spor er lagt til, og lydmessig er det heller ikke gjort noe. Skiva kommer dog i en kledelig digipack med ny artwork som skiller seg en del fra original- utgaven. Løp og kjøp om du ikke allerede eier dette mesterverket!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mortiis - mye mer enn et supportband

(21.05.24) Himla - eller kanskje helvetes - vakkert?


Mortiis: Keiser av en dimensjon Ukjent

(02.05.07) I vår nye serie "reutgivelser", sponset av Mazur Public Relations, tar vi nok en gang turen til Mortiis og hans musikalske eskapader. Keiser av en dimensjon Ukjent fra 1995 fortsetter der Ånden som gjorde opprør slapp, og tar Mortiis enda ett steg videre mot den sounden som kjennetegner bandet i dag.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.