Furia: Piece Of Paradise

Furia har ligget å vaket mot en gjennombrudd i flere år nå, men innfrir ikke helt på dette albumet. At produsentgudinna Sylvia Massy (Tool, Johnny Cash, The Smashing Pumpkins, System Of A Down) har dratt i spakene hjelper ikke stort når låtmaterialet altfor ofte blir av den kjedelige sorten.


Furia har eksistert siden slutten av 90-tallet, og albumdebuterte i begynnelsen av 2003 med det kritikerroste albumet "...And Then We Married The World". Det har altså vært stille i over tre og et halvt år, og det skulle bety mye tid til å skrive enda bedre låter enn hva tilfellet var på debuten. Så er dessverre ikke tilfellet. "Piece Of Paradise" har merkelig nok blitt et ganske tafatt produkt som ikke kan måle seg med tidligere bravader.

Det starter dog ganske så fint med "One By One", som er en klassisk Furia-låt med lekkert refreng og bra trøkk. Så er det dessverre brått slutt på moroa. Resten av albumet, inkludert singelen "Piece Of Paradise" klarer aldri å fenge nevneverdig, og selv om det aldri blir katastrofalt dårlig, er albumet i sin helhet veldig ordinært. Noen få andre hederlige unntak er "Slightly Drifting", som har et meget catchy refreng som kjennetegnet Furia tidligere, og den avsluttende ni-minutter lange "Maybe". Disse redder likevel ikke sluttresultatet fra å bli litt under middels.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Furia: ...And Then We Married The World

(15.02.03) Endelig kom albumdebuten til det lovende Bergensbandet Furia. De har gått den kloke veien med å gjøre maksimalt med konserter siden oppstarten, og resultatet har blitt et samspilt band med mange refrengsterke låter.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Furia: ep

(27.03.02) Noen band har åpenbart godt av å være bare "litt kjent" over en relativt lang periode. Furia var Zoom-band så tidlig som i 2000, og har siden turnert både på kontinentet og på de britiske øyer. Det har gjort dem godt. Nå leverer de en debut-ep som er særdeles fin. En elskelig liten sak av typen repeat all, please.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver og Furia årets ZOOM-band

(26.11.00) I hele høst har Osloklubben So What! presentert nesten ukjente, spennende og ambisiøse band på sine ZOOM '00-arrangementer. I fjor stakk blant annet Martine & Mirejam av med "seier'n", og dro på UK-turné med Påsan. Denne gangen ble det Silver og Furia som i slutten av februar drar på 20 gig'ers So What!-arrangert turné. Først Norge og by:Larm i Tromsø, deretter følger England, Skottland og Irland.


Besøk Furia

(03.02.00) Furia? Et ungt, meget lovende jenteband fra Bergen. Vi henviser så gjerne til deres nyopprettede hjemmeside.


Da Furia sjarmerte Bø i senk

(02.09.99) Siden vi er så godt i gang med unge jenter uten platekontrakt (se anmeldelse av ”Stiff Nipples Volume 2”), bringer vi med stor glede videre disse betraktninger fra Bø i Telemark:


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.