Torture Killer: Swarm!

Torture Killer er en finsk death metal bataljon med selveste Chris Barnes (Cannibal Corpse, Six Feet Under) på vokal. Riffene trøkker, melodiene sitter løst og de fengende låtene gjør det virkelig lett å bli godt kjent med albumet på kort tid.


Skiva starter friskt med tittelsporet "Swarm!" som med en kombinasjon av groovy riff og klare melodier gir en forsmak på hva Torture Killer har å by på. Dette er god gammel death metal med enkelte amerikanske influenser og andre europeiske. Det går ikke for kjapt i svingene, tempoet er behagelig og bassgangene catchy.

Disse finnene pleide faktisk å covre Six Feet Under tidlig i sin karriere, og navnet i seg selv er tittelen på en Six Feet Under-låt. Musikalsk sett ligger ikke Torture Killer langt unna Six Feet Unders enemerker(!). At Chris Barnes faktisk skulle ta over mikrofonstativet etter bandets forrige finske vokalist er nok av den grunn ekstra stas for resten av gjengen.

Som tidligere nevnt er dette ei plate man fort lærer å kjenne. Soloene er fete, riffene sitter og den rene produksjonen lar skivas detaljer komme frem på en fortreffelig måte. Problemet er at man blir fort mett. "Swarm!"s levetid er skuffende kort fordi den blottlegger seg selv fullt og helt fra første øyeblikk. Det du ser er det du får, og voksepotensialet er for lite til at jeg ser for meg at dette er en plate jeg kommer til å ta frem gjentatte ganger i årene fremover.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken jam med Joni Mitchell!

(01.08.23) Hun gikk i sitt 79. år da hun vendte tilbake til Newport Folk Festival for første gang siden 1969. Og «the queen» var naturlig nok midtpunktet da Brandi Carlile bød inn til «Joni jam».


Et nytt dypdykk i Joni Mitchells arkiver

(12.07.21) Utgivelsene under vignetten “Joni Mitchell Archives”, både de to som har kommet og de som kommer, er noe du skal skaffe deg og la gå i arv til neste generasjoner.


Joni Mitchell i unik arkivsamling

(31.10.20) En av vår tids største musikalske kunstnere, Joni Mitchell, har bestemt seg for å dele starten på sin musikalske reise med oss. Det er storveis. Undertittelen “Volume 1” tyder på at det kommer mer. Det passer fortreffelig. Jeg er klar. La det regne over meg. Jeg tar alt jeg kan få.


Joni Mitchell lanserer gedigen arkiv-serie

(16.09.20) Kanskje var hun den aller sterkeste stemmen blant mange kvinnelige artister som slo gjennom på 70-tallet? Nå rydder Joni Mitchell i sine arkiver. Her kommer faktisk boks etter boks.


Joni Mitchell: Shine

(17.10.07) Vi har for vane å kategorisere våre anmeldelser, men jeg merker at det blir helt feil når jeg skal krysse av i ruta for "pop". Joni Mitchell er jo pop, men hun er liksom så uendelig mye mer. Således krysser jeg av i ruta for "Joni Mitchell" - det får holde.


Standardlåter fra Joni Mitchell

(28.10.99) Joni Mitchell har fullført et uvanlig album. Det består utelukkende av standardlåter, og vil være på gata tidlig i 2000.


Joni Mitchell: Taming The Tiger

(04.12.98) Hun var strengt tatt like tidlig ute, men for gjenkjennelsens skyld: Er du klar for den type "pop" Sting introduserte oss for midt på 80-tallet?


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.