Maktdemonstrasjon av Depeche Mode

(Oslo/PULS): For fjerde gang i sin karriere sto Depeche Mode på en norsk scene, og forventningene var skrudd i taket etter strålende kritikker fra andre steder. At billettene ble borte på knappe halvtimen i fjor høst var heller ingen demper.

---

Depeche Mode / /

Av Odd Inge Rand // 02.03.06

---

La det være sagt med en gang. I Depeche Mode finner du kanskje klodens beste frontfigur, videre har bandet gitt ut sin beste plate på 12 år, og denne turnéen har den mest elegante innendørsproduksjonen undertegnede har sett på veldig lenge. En setliste som spente over hele karrieren var også et utsøkt krydder på det hele.

"A Pain That I'm Used To" åpnet showet, med Dave Gahan i kledelig dressjakke trippende over scenen - heltent som han alltid er. Derfor tok det ikke lang tid før jakken falt, og hoftevrikkingen og den endeløse publikumsflørten begynte.

"John The Revelator" fulgte opp med sløy "synthblues", mens "A Question Of Time" ble første skritt bakover; faktisk hele 20 år til strålende Black Celebration. I publikum fantes det et stort aldersspenn, men Depeche Mode er faktisk ett av de få band som fenger ungdommen like mye med materialet fra tidlig 80-tall, som de engasjerer retrofansen med nye låter.

Derfor var "Precious" ingen nedtur da Playing The Angels sukkersøte førstesingel kom etter Violators laidbacke innertier "Policy Of Truth". Videre var som vanlig "Walking In My Shoes" monumental, og ett av Playing The Angels sterkeste spor "Suffer Well" det samme.

Martin Gore, bandets primære låtskriver og mannen som dro de mørke elementene inn i Depeche Mode etter at Vince Clarke forlot dem for 25 år siden, fikk sin avdeling i midten. Etter et solid trøkk var "Home" et småpent innslag av den mer melankolske varianten som varmet storstua. Ikledd englevinger var Martin Gore et eneste stort smil hele kvelden, og hadde en strålende dag på jobben.

Etter 25 år i platebransjen og mange album på samvittigheten er det å komponere en setliste en utfordring. Men selv om Depeche Mode gjorde syv nye låter ble det nok av gamle låter for å tilfredsstille fansens nostalgiske behov. Således ble den siste knappe timen en maktdemonstrasjon Spektrum sjelden har sett maken til. Anført av knalltøffe "I Feel You" tok Gahan og hans disipler 8.000 dedikerte fans gjennom en orgasmisk retroreise med uslåelige "Behind The Wheel", "World In My Eyes", allsangfavoritten "Personal Jesus" og "Enjoy The Silence".

Spektrum kokte, bandet strålte, og Martin Gore kom på til første ekstranummer og gjorde en nedstrippet versjon av den gamle storheten "Shake The Disease" før de sjarmerte hele Spektrum med sin banale men übercatchy førstesingle "I Just Can't Get Enough" og etterfølgeren "Everything Counts".

Ingenting manglet på at kvelden var fullkommen før Depeche Mode kom på for siste gang. Men når avskjeden ble "Never Let Me Down Again" til et Spektrum i fullstendig ekstaste ble prikken over i'en like stor som sola denne gangen. Gled dere Quart, sommeren er reddet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky