Cherubs: Uncovered By Heartbeat

Etter to singler, er Cherubs endelig klare med debutalbumet. "Uncovered By Heartbeat" inneholder drøyt 34 minutt med tidvis veldig bra postpunk. Merk deg Cherubs med en gang.


"Uncovered By Heartbeat" åpner med en trommeintro før et riff som kunne vært hentet fra selveste Stones setter inn. Det låter frekt, ungt og sultent. Det låter både 1978 og moderne på en gang. For Cherubs låner nemlig friskt og freidig fra rockehistorien, samtidig som de har beinene godt plantet i 2005.

Cherubs er bandet som makter det Morten Abel ikke fikk til. Å lykkes som musiker i London. Nå er Cherubs foreløpig langt fra stjernestatus, men de har skaffet seg platekontrakt i en knallhard bransje, hvor det er mange som dem. "Uncovered By Heartbeat" er utvilsomt et stort skritt i riktig retning.

Selv om Cherubs har hørt på mange av de samme bandene som ukritisk får spalteplass i engelsk musikkpresse, har Cherubs en edge som mange av disse bandene mangler. Cherubs har basslinjer som flere av deres kolleger bare kan drømme om, refreng og riff som er sjeldent umiddelbare til å være tatt fra en debutskive, og en vokalist som er så mye mer enn bare form og utseende.

Hvis du trenger referanser, er ikke Joy Division og Gang Of Four til å komme unna. Du kan også høre en del Sonic Youth i dette bandet, men det ligger bedre skjult mellom linjene og riffene. Cherubs makter også å dra inn litt Bob Hund-galskap i det hele, noe som gjør dem til mer enn bare nok et postpunkband. I tillegg har de allerede skaffet seg en Cherubs-signatur på alle låtene de lager, slik at du øyeblikkelig hører at det er Cherubs det er snakk om.

Cherubs har allerede gjort seg bemerket i PULS med to sterke singler. Det er derfor gledelig å melde at "Uncovered By Heartbeat" har mer enn nok av gode låter, slik at det faktisk holder inn hele veien. For ingenting er mer trist enn unge og lovende band som slipper debutalbumet for tidlig.

Noen av sangene på denne skiva har vi hørt før. De holder seg like bra som sist, men i tillegg til disse er det noen nye som utmerker seg. Åpningssporet, "Telepathy", setter standarden med en gang. "Eyes Only" må være en av årets mest sympatiske og catchy rockelåter, og er en av flere låter som sørger for at Cherubs kommer svært godt ut av det på deres første skive.

Punklåten "Adult Video/Chinese Food" må også nevnes. Vokalist Ståle Krantz Bruland snerrer, freser og hisser opp til dans, mens gitaristene Espen Dahl og Mat Orchard kjører på med skarpe riff. Og i bakgrunnen lurer trommis Glenn Wange og bassist Jørgen Raa. Herlig.

Det er sjeldent å høre et band hvor bassen peker seg sånn ut, men på noen av sporene er basslinjene helt vanvittig sexy. De oser attitude, de oser rock, sex og øl. På "Botox Bop" fremstår bassist Raa som et monster. Skummelt bra.

"Uncovered By Heartbeat" er en svært gledelig debut, selv om den inneholder enkelte mindre skjønnhetsfeil. Men det skulle bare mangle, vi snakker tross alt om et temmelig ungt rockeband.

Fredag kan du se dem live på Kvarteret, Bergen. Dagen etterpå spiller de på Garage, Oslo. I tillegg til at de gjester Leeds og Reading på sensommer'n.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cherubs: I Go To Whom I'm Dressed For

(21.03.05) Cherubs-eventyret fortsetter. Nå er femmannsbandet ute med singel nummer to, og den følger opp der de slapp forrige gang. Det vil si mer skarp, skittensexy og stødig postpunk.


Cherubs: Hey Bunny (sgl)

(03.11.04) Cherubs er historien om kameratgjengen som dro til London for å spille i band og ha det moro. Frenetisk konsertvirksomhet førte til platekontrakt på Cargo Records, og nå er første singel her. Den bør du skaffe deg.


Punk med liten troverdighet

(19.02.03) Gårsdagens konsert med The Libertines kan best beskrives som sexlivet til et gammelt par.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.