Cherubs: Hey Bunny (sgl)

Cherubs er historien om kameratgjengen som dro til London for å spille i band og ha det moro. Frenetisk konsertvirksomhet førte til platekontrakt på Cargo Records, og nå er første singel her. Den bør du skaffe deg.


Cherubs låter veldig britiske, og har tydelig hørt mye på god britisk undergrunnsrock opp gjennom årene. Malende melodier, røffe riff og en skarp snerre-vokal plasserer Cherubs sammen med mange av de fineste postpunk-bandene vi har i dag. Pluss på modne og modige basslinjer, og en ungdommelig sjarm, og vi snakker plutselig om et svært spennende band.

Cherubs er et veldig ungt band, og det er vanskelig å bedømme et band på grunnlag av kun to sanger. Men faktum er at Cherubs kan få det til med en god dose flaks, for det de kommer opp med på denne singelen, er langt bedre enn det The Rocks kom med tidligere i år - de ble jo virkelig hypet i britisk presse.

"Hey Bunny" kan Cherubs godt beskrives som et Franz Ferdinand med mer edge. Det er en glad og kjapp rockelåt med gode gitarer og forførerende trommer. Det er akkurat som om guttenes kjærlighet for musikken strømmer ut av instrumentene de spiller. Slikt blir det catchy låter av.

B-siden "Nine * Out Of 10" bekrefter det positive inntrykket tittelsporet ga, men er ikke en like typisk britsk postpunk-låt. Riffen sangen åpner med, er som hentet fra The White Stripes, men fortsetter så med fantastisk ivrige gitarer og en vokalist som formelig spruter ut ordene.

All ære til Cherubs for å ha levert en ytterst spennende debut. Cherubs spiller på Kvarteret i Bergen lørdag 6. november, før de igjen vender tilbake til London, hvor de vil forsøke å skrive flere kapitler til rockeeventyret om de tykke, små englene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cherubs: Uncovered By Heartbeat

(20.05.05) Etter to singler, er Cherubs endelig klare med debutalbumet. "Uncovered By Heartbeat" inneholder drøyt 34 minutt med tidvis veldig bra postpunk. Merk deg Cherubs med en gang.


Cherubs: I Go To Whom I'm Dressed For

(21.03.05) Cherubs-eventyret fortsetter. Nå er femmannsbandet ute med singel nummer to, og den følger opp der de slapp forrige gang. Det vil si mer skarp, skittensexy og stødig postpunk.


Punk med liten troverdighet

(19.02.03) Gårsdagens konsert med The Libertines kan best beskrives som sexlivet til et gammelt par.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.