Cherubs: I Go To Whom I'm Dressed For

Cherubs-eventyret fortsetter. Nå er femmannsbandet ute med singel nummer to, og den følger opp der de slapp forrige gang. Det vil si mer skarp, skittensexy og stødig postpunk.


Cherubs kutter ned ventetiden til debutalbumet "Uncovered By Heartbeat" med enda en singel. Første utgivelse, singelen "Hey Bunny", viste svært lovende takter. Cherubs fremsto som et band med klar inspirasjon fra det beste av britisk undergrunnsrock de siste 25-30 årene, samtidig som de hadde en touch av dagens New York.

Men det som gjør at Cherubs ikke forsvinner som et band i mengden av mange aktører av denne typen, er at de har et særpreg. "This Awful Morning" åpner med et riff som setter fart i hele rockeleggen, før vokalist Krantz setter inn. Han har utviklet seg fra en uferdig vokalist til å bli en av mange faktorer som løfter Cherubs.

"Club Hoola Hoop's Walls" har den kjølige arrogansen som preger de beste postpunk-bandene om dagene. Stopp/start-partiene er strålende, melodien fenger og riffene like skarpe som forrige gang. Med en stødig rytmeseksjon og en skittensexy vokal viser Cherubs igjen at de har noe ytterst spennende på gang.

25. april kommer debutskiva. Med litt flaks, kan det bli en utgivelse som vil endre hverdagen for disse fem guttene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cherubs: Uncovered By Heartbeat

(20.05.05) Etter to singler, er Cherubs endelig klare med debutalbumet. "Uncovered By Heartbeat" inneholder drøyt 34 minutt med tidvis veldig bra postpunk. Merk deg Cherubs med en gang.


Cherubs: Hey Bunny (sgl)

(03.11.04) Cherubs er historien om kameratgjengen som dro til London for å spille i band og ha det moro. Frenetisk konsertvirksomhet førte til platekontrakt på Cargo Records, og nå er første singel her. Den bør du skaffe deg.


Punk med liten troverdighet

(19.02.03) Gårsdagens konsert med The Libertines kan best beskrives som sexlivet til et gammelt par.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.