Garbage: Bleed Like Me

Den 10 år gamle debuten deres er fremdeles smakfull, og oppfølgeren nesten likeså. På tredje forsøk levde Garbage virkelig opp til bandnavnet, og hva nå?


De har iallefall tatt med seg flere gitarer inn i studio for å gjøre Bleed Like Me, deres fjerde plate siden 1995 og hele fire år etter forrige møte, fadeseplaten Beautiful Garbage.

Man skulle kanskje ikke tro at de ville leve så lenge; en spretten frontfigur med tre middelaldrende studionerder på slep. Men med en rekke singlehits og sikkert mange krediteringer på deres respektive bankkonti underveis, Garbage er tilbake.

De vil så mye mer denne gangen. Det er fremdeles pop, men innpakningen er hvassere enn vi noen gang har hørt Garbage. Gitarene ligger langt fremme, med en bunnsolid attityd. Refrengene og singlekandidatene står i kø, og foruten "Why Do You Love Me", kanskje den mest uptempo-låten i bandets historie, banker både "Run Baby Run" med sin catchy akkordrekke, og åpningslåta "Bad Boyfriend" på døren for å bli singlekandidater.

Dave Grohl spiller trommer på "Bad Boyfriend", uten at han setter noe særlig preg sånn sett. Tanken var vel i like stor grad å få litt PR når de holdt på i studio, for de aller fleste har vært lunkne til Shirley Manson & co etter forrige møte.

Produksjonsmessig er Garbage alltid en opptur. Studiodetaljene på tittelsporet er utsøkte, med sitt syntetiske og elektroniske fundament - passe kaldt, sterilt og monotont. Butch Vig har overlatt trommestolen på flere spor til Matt Walker, mannen som spilte inn Adore for Smashing Pumpkins i Jimmy Chamberlains fravær, og som vikarierte for Butch Vig når sistnevnte fikk gullsott (!) på Garbages forrige turné.

Gamlefolket rocker som besatt på "Metal Heart", "Boys Wanna Fight" og "Sex Is Not The Enemy", mens "It's All Over But The Crying" er en Shirley Manson i en roligere setting. Det hele blir avsluttet litt for pompøst kanskje, med en voldsom og monumental avslutning "Happy Home". Overraskende bra fra et band flere av oss hadde avskrevet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kraftig kost fra Shirley Manson og Co

(29.06.21) Garbage er ute med sitt syvende album, og du husker dem sikkert best fra låter som «Stupid Girl» og «Only Happy When It Rains» fra 1995, kanskje også James Bond låta «The World Is Not Enough».


The American Breed saksøker Garbage

(18.05.01) 60-tallsbandet The American Breeds eneste hit - "Bend Me, Shape Me" - fra '67-8, er plagiert gjennom Garbages "I Think I'm Paranoid", mener de gamle hippiene. Nå har de stevna Garbage og plateselskapet Almo Sounds, som ga ut låta på albumet Version 2.0 for tre år sida.


Garbage - beautiful...?

(03.05.01) Garbage er klar med sitt tredje album i løpet av sommeren. På sine hjemmesider avslører vokalist Shirley Manson albumets tittel: "Beautifulgarbage".


Hjelp Garbage med albumtittel!

(14.08.00) Garbage har starta arbeidet med sitt tredje album, etter å ha lagt fra seg planene om å utgi B-sider og sjeldne remikser på et eget album seinere i år.


Bryan Adams og Garbage klare for Midtfyns-festivalen

(11.02.99) Etter et labert 1998 har Midtfyns-festivalen bestemt seg for å diske opp med to skikkelige headlinere for 1999.


Lauryn Hill Grammy-favoritt

(06.01.99) Lauryn Hill seiler opp som det store navnet foran utdelinga av årets Grammy-priser, men hun får konkurranse av Madonna, Shania Twain og Celine Dion. Ellers merker vi oss spesielt Elvis Costello & Burt Bacharach, Garbage, Billy Bragg & Wilco og The Brian Setzer Orchestra. NB! Svensken Eagle-Eye Cherry er nominert som årets mannlige pop-vokalist!


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.