Audrey Horne: No Hay Banda

Debuten til Audrey Horne er stilmessig gjennomført og mesterlig produsert, men trenger vi virkelig et norsk band som spiller amerikansk hardrock anno 1992?


Med medlemmer fra Enslaved og Gorgoroth, samt produsenthjelp av Joe Baressi, som tidligere har jobbet med storheter som Foo Fighters og Tool, er det naturlig å ha store forventninger. På "No Hay Banda" låter bandet massivt og sammensatt, men samtidig karakterløst og utdatert.

Audrey Horne er som mange vet Sherilyn Fenns karakter fra Lynch-serien Twin Peaks, som etter å ha blitt en kjempesuksess på amerikanske ABC, gikk på NRK tidlig på 90-tallet. Selv om innpakningen har linker i den retning, er det ingenting med musikken som setter tankene til den grensesprengende kultserien.

Referansene er mange, og stort sett amerikanske med hovedtyngde på hardrock og grunge fra 90-tallet. Audrey Horne låter som en blanding av tidlig Faith No More, hard Foo Fighters og et mindre kunsterisk Tool, men mangler det særpreget som kunne gjort bandet til en spennende addisjon til den norske hardrock-scenen.

Singelsporet "Confessions & Alcohol" – som svært overraskende fikk seg et opphold på VG-listen – er albumets knappe høydepunkt, mens "Get A Rope" og "Candystore" ikke ligger langt bak i løypa. Sirupseige "Listening" og den pompøse avslutningen i form av "The Sweet Taste Of
Revenge"
er bare overambisiøse, med sine drøye, nesten parodiske uttrykk.

Gjengen mestrer unektelig sine roller når det kommer til det rent instrumentelle og vokale. "No Hay Banda" vil være perfekt for skaren som fortsatt syns at grungemetallen fra 90-tallet er den beste form for rock 'n roll. For de som har hørt seg lei på denne type hardrock, vil dette låte som resirkulert amerikansk seigmetall.

Audrey Horne har potensiale til å gjøre mye bra i et land der hardrocken ikke stiller særlig sterkt. Per dags dato, er valget av bandnavn deres beste trekk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.