The Soundtrack Of Our Lives: Origin Vol. 1
Platehøsten har vært travel for en liten PULS-redaksjon, og derfor har vi vært nødt til å prioritere de viktige platene de vi vil at våre lesere skal høre. Den siste plata til the Soundtrack Of Our Lives går definitivt ikke inn i den kategorien, selv om den har rockemuskler nok til å slå hvem som helst over ende.
Det handler selvfølgelig litt om de forventningene man har til et navn som The Soundtrack Of Our Lives. De siste seks-sju årene har vi blitt bortskjemt med geniale låter i sprudlende retro-skrangel, med en tidløs undertone helt utenom det vanlige.
Men så kommer Origin Vol.1, en plate som kunne vært laget av et hvilket som helst attityd-rockeband. De svenske rockelegendene har nedgradert seg til å låte som en utagerende fyllekule, som heftig der og da ok men som man glemmer like fort som promillen går i null dagen etter.
Man burde kunne kreve mer av The Soundtrack Of Our Lives; det er nok av band som tar seg av de korte virkelighetsfluktene.
Når Ebbot Lundberg er på sitt beste har mer enn evner nok til å holde uka rundt, året rundt, kanskje livet ut hos enhver rockeelsker med smaken i behold. På Origin Vol.1 er han bvare unntaksvis i "vanlig" genimodus, slik som på "Behind The Music" i 2001.
Og apropos bak musikken: MTV-singelen Big Time, som liksom skal være det feiteste kuttet å markedsføre plata si med, innehar verken den umiddelbare klisterfunksjonen eller dybden, som eventuelt skulle fått meg til å like den etter noen runder i spilleren.
Welcome to the future, synger Ebbot Lundberg til et bassriff på autopilot. Jeg er edru, alene, og kjeder meg.
Et middelmådig kvarter senere, bryter også TSOOL fullstendig sammen i en rocke-neandertalsk tragedie. "Royal Explosion" heter kadaveret, som bare Turboneger "Scandinavian Leather" kan undergå i nivå og modenhet. Det er nesten utrolig at en amatørstrek som dette får plass under kvalitetsstempelet The Soundtrack Of Our Lives.
Forhåpentligvis kommer TSOOL sterkere tilbake med andre del av Origin-konseptet. Èn middelmådighet i løpet av karrieren må man kunne tåle. Bare de ikke har glemt hva som har gjort de andre platene så spesielle, - og det er IKKE muskler og tøffasholdning.
 ( ) |
Del på Facebook | Del på Bluesky