Rockhistorie med ml-vri?
"Norsk rocks historie" beskyldes for å ha "AKP-slagside", men noen ganger kan det være glupt å vente på neste innlegg før man hugger til.
Det var etter avsnittet "Fra viserock til rock på norsk" at Dag F. Gravem, historiker og tidligere bassist i Kåre & The Cavemen, mente å se et slags "ml-stempel". Noe av årsaken kan, slik jeg forstår Gravem i Dagsavisen 13. november, ligge i det faktum at hovedansvarlig for serien, Arvid Esperø, var med i miljøet rundt AKP(m-l) på 70-tallet.
(Debatten starta for øvrig på ballade.no)
Historiefaglig byr dette selvfølgelig på utfordringer. På den annen side: Det ville vært mystisk om NRK skulle satt noen til å lage denne serien som ikke på et eller annet tidspunkt hadde vært "blanda inn" i norsk musikkliv. Vi snakker tross alt om en serie som spenner over et halvt sekel!
Personlig fikk jeg dessverre ikke verken sett eller hørt akkurat det avsnittet Gravem har grepet fatt i. Men jeg tror jeg skjønner tegninga, når Tom Skjeklesæther henger seg på og kaller det "russisk historieskriving". Mye tyder på at det var "de som hadde partiboka i orden" som blir intervjua, mener Skjekle.
Nå har jeg akkurat hørt et ypperlig radioprogram om punkens innmarsj i norsk musikkliv. På intervjulista sto bl.a. Casino Steel, Steinar Vikan, Prepple, Kjartan Kristiansen, Helge Gaarder, Trygve Mathiesen og Sverre Knudsen.
Gjennom åra har jeg hatt den ubetinga gleden av å bli personlig kjent med opptil flere av disse herrene, og tro meg: En mer "frihetlig" gjeng enn dette skal du leite lenge etter! Den som skulle fått Helge Gaarder eller Trygve Mathiesen eller Casino Steel inn i et parti som ble styrt etter den demokratiske sentralismens prinsipper skulle fått litt av en jobb!
Om serieskaperne ønska en "ml-vinkling", ville de for eksempel gått til vokalisten i Oslo Børs, den gamle ml-aktivisten Knut Selsjord. Han ville til og med vært et naturlig valg, sentral som han var i miljøet rundt Café Lysthuset seint på 70-tallet.
Men Esperø & Co skar altså unna Selsjord.
Jeg er for øvrig helt enig med Helge Gaarder, som protesterte vilt på at det var noen stor motsetning mellom hippiekulturen og punkbevegelsen. Tvert imot, mente min tidligere redaksjonssekretær, at hippiene og punkerne var to alen av samme stykke. Motkulturen, var det sentrale - i begge bevegelser.
Det faktum at punken var en protest mot "det kompliserte" er noe ganske annet. For det var da vitterlig ikke mye hippie over Yes og Genesis!
Uansett; dette er jo et ytterst smalt sidespor. Enda mer enn i norsk politikk, er AKP(m-l) i norsk musikkliv en parantes.
Mitt egentlige budskap er således dette: Lytt på radio! Se på TV! Serien er over halvveis, og har til nå vært enestående flott! Et dokument som vil bli stående, en serie som temmelig sikkert kommer til å vinne de prisene det er mulig å vinne innen denne sjangeren.
Del på Facebook | Del på Bluesky