Bevis Frond: Psych-legender live i London
(London/PULS): Joda, de eksisterer fremdeles. The Bevis Frond har siden den spede starten i 1987 med legendariske "Miasma", gitt ut en lang rekke skiver, og har en liten men trofast fanbase rundt omkring. Søndag samlet mange av dem seg på bula The Standard i London - og der var jaggu PULS også!
The Bevis Frond + Outskirts of Infinity / /
Diehard-fansen teller ikke så mange at det lenger er fristende, verken økonomisk eller fysisk sett, å legge ut på større turnè. Grunnlegger og hovedperson Nick Saloman begynner å dra på åra, og hans trofaste medhjelper Adrian Shaw er heller ikke akkurat i midten av tjueåra lenger. Da er det i grunnen like greit å booke et lokale som ligger et lite undergrunns-stopp unna bostedet, og satse på at fansen dukker opp i fra diverse kriker og kroker rundt omkring i Europa. Dette var altså tilfelle da The Bevis Frond i London gjorde sin eneste ordentlige konsert i 2004.
Stedet var The Standard Music Venue, like ved undergrunnstasjonen Walthamstow, som er tilholdstedet til Nick Saloman. En skikkelig stilig bule, som denne kvelden også hadde Outskirts of Infinity på plakaten. De startet veldig tidlig, så her fikk vi ikke med oss nok til å kunne levere full rapport - men det skal sies at de i alle fall spilte høyt nok! Det vi hørte virka forsåvidt også å være av solid psych-kaliber, med høytflyvende gitarsoloer fra Bari Watts som kunne gitt en hvilken som helst aldrende rocker bakoversveis.
The Bevis Frond har i alle år operert som en trio i livesammenheng. Nick Saloman på gitar og vokal, Adrian Shaw på bass, og Andy Ward er vel den trommisen som har vært med mest. Ward har de senere årene slitt med alkoholen, og har nok vært med for siste gang. Denne gangen er det ungsauen Jules Fenton som har satt seg bak trommesettet, og det må vel sies at denne gutten gjør en storartet jobb. Han trommer forøvrig også på det nye albumet "Hit Squad" (anmeldelse kommer snart på PULS). Det som skjedde under den forrige turnèen, var at Nick hyret inn en ekstra gitarist, slik at Bevis Frond plutselig var blitt en firerbande. Paul Simmons (fet:The Alchemysts) var også på søndagens konsert med som bandets fjerde medlem.
Det skulle vise seg å bli en meget solid konsert, med et tight og happy band på scenen. De var i Tyskland helgen før, og gjorde en tv-konsert i Bonn, sammen med blant andre våre egne Ricochets. Konserten på The Standard inneholdt alle de velkjente låtene, og de av oss som har sett The Frond et par ganger tidligere, skulle nok gjerne se at et par av numrene ble byttet ut til fordel for mer obskure livelåter. Anyhow, Nick Saloman slutter aldri å imponere, enten det er snakk om gitarspillingen, den lune syngingen, eller det usedvanlig festlige småpratet hans mellom låtene. Han var i strålende humør, og storkoste seg i aller høyeste grad på scenen denne kvelden, i motsetning til hva tilfellet var på den innadvendte og ikke så altfor minneverdige konserten de gjorde på So What! i 2002, som var foreløpig siste norgesvisitt.
Tidlig i konserten kommer velkjente låter som "Hole Song no.2" og "Maybe", og stemningen er upåklagelig i lokalet, som er godt fylt opp av fans og venner av bandet.
Bevis Frond får også en solid mottagelse for de få låtene fra "Hit Squad". "Dragons" og "Alpha Waves" låt faktisk enda bedre live enn de gjør på skiva.
Nesten-hitene "Lights Are Changing" og "He`d Be A Diamond" er alltid en nytelse å høre, og jeg skal ærlig innrømme å like psych-pop-Frond noen hakk mere enn gitar-freakout-Frond.
En av tidenes nydeligste låter, "Stain on The Sun", kommer også - og de to gamle traverne "Stoned Train Driver" og "Superseeder" er selvsagt med i settet.
Etterhvert kommer man til det som ikke er fullt så stilig. "Downtime" klikker inn på bortimot en halvtime, og inkluderer en mengde soloer hvor bandmedlemmene får vist sine kunster. Dette er sikkert morro for bandmedlemmene og for de som ikke har sett dette tidligere, men for oss andre er dette tidvis en kjedsom affære. Gi oss heller flere låter! Etter dette er det over, men en liten blues-sak avslutter som ekstranummer. Heller ikke det var optimalt spør du meg.
En litt skuffende avslutning, altså, men Bevis Frond skal være unnskyldt. De har neppe hatt all verdens tid til å øve inn saker og ting etter Tysklands-gigen, og med så sporadiske liveopptredener er det nok greit å kjøre seift.
Men hvis det er hold i ryktene som svirrer om en mindre europaturnè til neste år, må det være lov å ønske seg "Downtime" bort ifra settlista, til fordel for 3-5 andre låter. Ser vi bort i fra den siste halvtimen, var dette nemlig en fantastisk heftig konsert, fra et Frond som virker sterkere enn på mange år.
Del på Facebook | Del på Bluesky