The Bevis Frond: What Did For The Dinosaurs
Da var det igjen på tide med nytt Bevis Frond-album. Forrige utgivelse "Valedictory Songs" skulle egentlig være et siste farvel med denne obskure trioen. Bassist Adrian Shaw fikk et stygt anfall av hepatitt c i fjor, men etter en forferdelig seks måneders kur, ble han erklært frisk i fjor sommer. Dermed kan eventyret og fenomenet Bevis Frond fortsette. Dette er bandets sekstende album.
Det blir vel i utganspunktet feil å kalle Frond en trio, da dette hovedsaklig dreier seg om Nick Saloman. Tidligere et enmannsprosjekt hvor han skrev alle låter, spilte alle instrumenter, samt produserte og gav ut skiver alene. Men den klassiske lineup`en i livesammenheng har alltid bestått av Saloman selv sammen med bestisene Adrian Shaw (som har en fortid i Hawkwind) og Andy Ward (med en fortid i Camel). På de to siste albumene har disse to også stilt opp som backingband i studio.
På "Valdictory Songs" var det en noe mer laidback og poporientert Saloman vi stifta bekjentskap med. På denne skiva er det mer trøkk og aggresjon i lydbilde, men holder "What Did For The Dinosaurs" samme standard som forgjengeren? Nja, selv vil jeg plassere denne siste som en slags midt-på-treet utgivelse, til å være Bevis Frond. Låtmateriale holder ikke det høye nivået som den nødvendigvis må når det serveres hele 18 låter.
Men ballet åpnes på best mulig måte med tittelkuttet, hvor en akkustisk intro avløses av et deilig psychpop vorspiel, etterfulgt av en buldrende og agressiv Saloman som tar et oppgjør med hvor tilfeldig suksess kommer for dagens `popstjerner`. Vi sakser følgende fra teksten:
"I look at you and fail to understand, Just what it is that gives you wealth and fame, when so many people seem to have exactly what you got, but somehow it never quite works out the same, is it luck? is it friends? or is it something more obvious that I can`t see? One thing I`m really certain about, it isn`t aimed at guys like me."
Så følger et par helt greie låter, før den alltid tilstedeværende catchye poplåta dukker opp. Nick har skrevet uendelig mange flotte poplåter i klassisk Beatles/Byrds-tradisjon, og på dette albumet heter den "Silver Dart". En utrolig fengende låt som plukker av det beste fra de nevnte inspirasjonskilder, og som er helt på høyde med klassikerene "He`d Be A Diamond" og "Lights Are Changing"
En annen låt som må trekkes fram, er den helakustiske "Lost Soul`s Day", som må være en av de mest følsomme og såre låter jeg noensinne har hørt. Rett og slett vidunderlig vakkert.
"What Did For The Dinosaurs" er et flott album, men med tanke på Bevis Fronds vanvittig sterke backkatalog, er den ikke blandt de aller beste utgivelsene fra dette fantastiske bandet.
Del på Facebook | Del på Bluesky