Napalm Death: Leaders Not Followers, pt 2

Velkjente Napalm Death, ett av grindcoresjangerens grunnleggende band, kommer altså med en ny plate. Dette er ikke en coversamling der mer eller mindre ukjente band hyller sine forbilder ved å covre favorittlåter, men tvert imot Napalm Death selv som gjør ære på band de føler at de har blitt inspirerte av.


Napalm Death har holdt på imponerende lenge (helt siden 1981) og det ser ikke ut til at de har planer med å gi seg med det første. Bandet skiftet plateselskap og valgte å signe opp på Century Media. Denne coversamlingen er deres første slipp på labelen. Leaders not followers: Part 1 var en EP som i likhet med del 2 inneholder coverlåter. Denne ble utgitt i 1999, og nå - fem år senere, kommer resten av låtene som ikke fikk plass eller ikke ble funnet passende på den første delen.

Skiva inneholder 19 låter, og det er for det meste hardcore og punk det går i. Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte låtene er. Stoffet spriker fra bra til direkte dårlig. Napalm Death har gjort et godt tiltak ved å dra frem mange relativt obskure band, samtidig som de viser hva som har influert dem mest opp igjennom tiden. Av de større bandene som representeres her, finner vi Hellhammer, Kreator og Sepultura. Sepultura-låten "Troops of doom" er sammen med Cryptic Slaughters "Lowlife" de to bidragene som etter min mening gjør seg best.


Kanskje utgivelsen vil føre til at flere velger å sjekke ut de mindre kjente navnene slik at de leter frem gjemte gullkorn på den måten. Men for oss andre er det relativt uinteressant å anskaffe en skive som kun inneholder coverlåter der ikke alle holder samme standard som originalene en gang. Da venter vi heller på det forekommende studioalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.