Napalm Death: Leaders Not Followers, pt 2

Velkjente Napalm Death, ett av grindcoresjangerens grunnleggende band, kommer altså med en ny plate. Dette er ikke en coversamling der mer eller mindre ukjente band hyller sine forbilder ved å covre favorittlåter, men tvert imot Napalm Death selv som gjør ære på band de føler at de har blitt inspirerte av.


Napalm Death har holdt på imponerende lenge (helt siden 1981) og det ser ikke ut til at de har planer med å gi seg med det første. Bandet skiftet plateselskap og valgte å signe opp på Century Media. Denne coversamlingen er deres første slipp på labelen. Leaders not followers: Part 1 var en EP som i likhet med del 2 inneholder coverlåter. Denne ble utgitt i 1999, og nå - fem år senere, kommer resten av låtene som ikke fikk plass eller ikke ble funnet passende på den første delen.

Skiva inneholder 19 låter, og det er for det meste hardcore og punk det går i. Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte låtene er. Stoffet spriker fra bra til direkte dårlig. Napalm Death har gjort et godt tiltak ved å dra frem mange relativt obskure band, samtidig som de viser hva som har influert dem mest opp igjennom tiden. Av de større bandene som representeres her, finner vi Hellhammer, Kreator og Sepultura. Sepultura-låten "Troops of doom" er sammen med Cryptic Slaughters "Lowlife" de to bidragene som etter min mening gjør seg best.


Kanskje utgivelsen vil føre til at flere velger å sjekke ut de mindre kjente navnene slik at de leter frem gjemte gullkorn på den måten. Men for oss andre er det relativt uinteressant å anskaffe en skive som kun inneholder coverlåter der ikke alle holder samme standard som originalene en gang. Da venter vi heller på det forekommende studioalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.