Napalm Death: Leaders Not Followers, pt 2

Velkjente Napalm Death, ett av grindcoresjangerens grunnleggende band, kommer altså med en ny plate. Dette er ikke en coversamling der mer eller mindre ukjente band hyller sine forbilder ved å covre favorittlåter, men tvert imot Napalm Death selv som gjør ære på band de føler at de har blitt inspirerte av.


Napalm Death har holdt på imponerende lenge (helt siden 1981) og det ser ikke ut til at de har planer med å gi seg med det første. Bandet skiftet plateselskap og valgte å signe opp på Century Media. Denne coversamlingen er deres første slipp på labelen. Leaders not followers: Part 1 var en EP som i likhet med del 2 inneholder coverlåter. Denne ble utgitt i 1999, og nå - fem år senere, kommer resten av låtene som ikke fikk plass eller ikke ble funnet passende på den første delen.

Skiva inneholder 19 låter, og det er for det meste hardcore og punk det går i. Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte låtene er. Stoffet spriker fra bra til direkte dårlig. Napalm Death har gjort et godt tiltak ved å dra frem mange relativt obskure band, samtidig som de viser hva som har influert dem mest opp igjennom tiden. Av de større bandene som representeres her, finner vi Hellhammer, Kreator og Sepultura. Sepultura-låten "Troops of doom" er sammen med Cryptic Slaughters "Lowlife" de to bidragene som etter min mening gjør seg best.


Kanskje utgivelsen vil føre til at flere velger å sjekke ut de mindre kjente navnene slik at de leter frem gjemte gullkorn på den måten. Men for oss andre er det relativt uinteressant å anskaffe en skive som kun inneholder coverlåter der ikke alle holder samme standard som originalene en gang. Da venter vi heller på det forekommende studioalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.