Moldejazz 04: Ikke rett i Rosenwinkelen

(Molde/PULS): Når mannen som mange mener er den nye gitarstemma, Kurt Rosenwinkel, tar seg ut på tur med stjernevenner som pianisten Brad Mehldau og saksofonisten Joshua Redman, så er det all grunn til å skru forventningene opp i taket. Etter en to timers konsert i Molde blei de likevel ikke innfridd.


Kurt Rosenwinkel Group / /


Sjølsagt så kan det ikke gå galt med ei lagoppstilling bestående av Larry Grenadier på bass, Ali Jackson på trommer, Brad Mehldau på piano og Joshua Redman på tenorsaksofon under ledelse av den meget, dyktige og særegne gitaristen Kurt Rosenwinkel. Likevel blei det slik at Rosenwinkels forsøk på å skape stor musikk med denne vennegjengen bare delvis blei vellykka. Hvorfor? Vanskelig å si, men kanskje blei egoene litt for store og det kollektive ikke høyt nok prioritert.
Det var ikke vanskelig å skjønne at det var fem stjernemusikanter vi hadde med å gjøre. Dessuten er det fem venner som har spilt masse med hverandre og som fant ut at anledninga til å spille Rosenwinkels musikk måtte være en flott måte å tilbringe sommeren i Europa på. Rosenwinkel har også tatt steget helt ut og bosatt i Europa, nærmere bestemt i Sveits. Der ligger kanskje nøkkelen til mine innsigelser: Dette blei for amerikansk på sett og vis. Det som har gjort mye norsk og europesik jazz så retningsgivende de seinere åra har vært den enorme energien, empatien og ønsket om å skape noe som er større enn seg sjøl. Det makta ikke kollektivet Kurt Rosenwinkel Group denne gangen for meg - til tross for tildels strålende soloprestasjoner fra spesielt Brad Mehldau - en av verdens viktigste pianister i mine ører, sjefen sjøl og ikke minst Grenadier. Stjernsaksofonist Redman hadde kun en helt vanlig dag på jobben - jeg har hørt han med mye mer på hjertet tidligere.

Brad Mehldau en av de viktigste pianostemmene. (Foto: Ann Iren Ødeby)


Sjølsagt var ikke dette dårlig. Det er bare det at med slike navn på plakaten så skal det være lov å forvente enormt mye - og det fikk vi ikke.

In The Country til topps

Finalen i konkurransen om å finne fram til det beste unge norske jazzbandet, Jazzintro 2004, blei spilt i går. Fire band hadde kommet gjennom det bitte lille nåløyet og etter heftige diskusjoner i juryen blei Oslo-bandet In The Country med Roger Arntzen på bass, Pål Hausken på trommer og ikke minst den unge giganten Morten Qvenild på piano, kåra til årets velfortjente vinnere.


In The Country til topps i Jazzintro 2004. (Foto: Ann Iren Ødeby)


Det betyr at flere dører åpner seg for trioen både når det gjelder turneer og CD-innspilling og det er bare å begynne og glede seg.
Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!