Hanne Hukkelberg: Little Things

Det ferske Oslo-selskapet Propeller Recordings har som slagord at de som et lite selskap som skal gi ut stor musikk. Den forunderlige vokalisten og musikanten Hanne Hukkelberg greier på alle vis å leve opp til selskapets motto. Den 24 år gamle Kongsberg-jenta har laga et visittkort midt i mellom alt og midt i Hanne Hukkelberg.


Knitrepop med jazzrusk i lomma har Hanne Hukkelberg kalt musikken sin. Hun har utdannelse fra jazzlinja på Musikkhøgskolen i Oslo og fartstid i alt fra metalband til frijazz. Definisjonen kan nok være like god som noen annen - i Hukkelbergs forunderlige verden finnes det overhodet ingen grenser. Resultatet har da også blitt oppsiktsvekkende og uhyre personlig.

"Little Things" har få referanser. Skulle vi driste oss til å ymte frampå om noen inspirasjonkilder dukker vokalister som Anja Garbarek og Stina Nordenstam opp - det er i slike sfærer Hanne Hukkelberg allerede beveger seg.

Hukkelberg har skrevet 13 låter og viser en artist med mangfold og sjelden allsidighet. Hun er undrende og søkende og lager musikk som får lytterne til å undre seg også. Dette er musikk som stiller krav, men som også gir veldig mye tilbake til dem som orker å gå inn i den. Dette er popmusikk med ingredienser som ligger så langt fra lettvinthets-popen som overhode mulig.

Hukkelberg blir å treffe både på Nattjazz i Bergen og i hjembyen Kongsbergs jazzfestival seinere i år. Med seg har hun et knippe åpne musikanter med bakgrunn fra bl.a. Jaga Jazzist, Kaada, Shining og Exploding Plastix. Sjøl spiller hun fiolin, bass, gitar, trommer, klokkespill, piano, vinglass, flasker og oppvaskbørster!!!! Når så resten av instrumentparken bl.a. består av mandolin, harpe, cello, casio, tuba, ymse kjøkkenredskaper, banjo, bassklarinett, pedal steel gitar og trekkspill, er det vel ganske åpenbart at denne musikken ligger en millimeter eller to utenfor A4-ruta. Noe forteller meg at produsent og medmusikant Kåre Christoffer Vestrheim også skal ha mye av æra for det spennende lydbildet.

I Hanne Hukkelberg har vi fått nok en vokalartist, musikant, komponist og tekstforfatter av aller ypperste klasse. Som elev av Sidsel Endresen har hun sikkert ikke hatt noe valg: Hun har gått sin egen vei med sin særegne stemme og kunst. At mottakelsen i både inn- og utland har vært formidabel er det ingen grunn til å undres over. Små ting fra en stor kunstner!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.