Randy are no cheaters

(Bergen/PULS): Randy er bra live. Ikke noe magisk band, men de kan dette med å underholde publikum. Bare så synd at ikke flere har skjønt det.


Randy / /


Randy har holdt det gående i mer enn ti år, men dette var Fredrik Granberg, Johan Brändström, Johan Gustavsson og Stefan Granbergs første konsert i Bergen.

En halvtime før midnatt sparker Randy kvelden i gang med "Dirty Tricks". Dessverre er det et spark like lite saftig som fotballjentenes innsats den siste tiden.

Lyden er ikke den helt store, men akkurat som stemningen på Hulen, blir den mye bedre. Nå skal det sies at oppmøtet var skammelig dårlig. Mindre enn hundre stykker er trist. Desto bedre da at de som var der prøvde å lage liv.

Med sanger som "Addicts Of Communication", "Punk Rock City", "Freedom Song", "Cheater", "X-Ray Eyes" og "Welfare Problems" kunne dette aldri bli en dårlig konsert. Svenskejævlene gliste, smilte, brølte og spredte glede fra scenen. Som seg hør og bør fra gladpunkere.

Randy avsluttet kvelden med "Karl Marx And History" og "Summer Of Bros". To fantastiske sanger fra et godt band. Og neste gang kommer det mer folk. Okei?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Howlin Pelle tells you to go see Randy

(14.10.05) Denne mailen dukket opp fra Howlin Pelle, vokalisten i The Hives. Han mener at vi bør gå og se Randy. Les hvorfor.


Johndoe & Randy turnerer sammen!

(12.10.05) Johndoe og Randy utviklet et nært vennskap myntet på pizza, øl, punk og bading da Johndoe spilte inn skive i Stockholm sommeren 2004. Resultatet av det vennskapet blir en felles turné. Først Norge i oktober, så Sverige i desember.


Soundtrack til en vellykket kveld

(21.10.02) (Bergen/PULS): Med tre sterke skiver, en enorm selvtillit og smittende spilleglede kom svenske The Soundtrack Of Our Lives til Hulen og Bergen. Det ble en knallsterk konsert.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.