Amundsen: Amundsen

Norsk psych-rock har vi ikke vært bortskjemt med i løpet av musikkhistorien. Amundsen forsøker å gjøre noe med det, og har kommet opp med en begivenhetsrik og tidvis spennende debut.


Bandet består av en rutinert gjeng med musikere, med erfaring fra band som Gluecifer, Locomotives, Kaada og Jim Stärk. Singelen "The Moonwalker" som dukket opp i april, bar bud om at noe stort var på gang, og denne selvtitulerte debuten klarer med nød og neppe å innfri forventningene.

Èn time i selskap med Amundsen er en musikalsk reise i en tidmaskin som har de fleste stoppestedene på 60 og 70-tallet, men som også sneier innom 90-tallet innimellom. Første stoppested, "Kama Sutra (The Wind)", er iallefall svært så tydelig Doors-inspirert, med sitt slentrende "Riders on The Storm"-lignende komp. Neste stopp er den noe mer moderne rockeren "The Moonwalker", som fremdeles er en sterk låt.

Den dronete seks-minutteren "Never Be Faithful" blir både for stillestående og masete for mine ører, mens den nye singelen "Band Aid" er reinspikka 60-talls garasjerock som ikke klarer å engasjere til så mye annet enn å skippe til neste låt. "The Cowboy" derimot er kanskje skivas stiligste låt. En ganske up-tempo låt som avløses nå og da av et luftig svevende refreng. Fräsh og fin, denne!

Mot slutten får vi et par drivende gode ballader, i form av "Wonderland", som dog kunne vært noen minutter kortere - og "She`s Got It", før shoegazing-låta "The Sorrow", som klokker inn på i underkant av 14 minutter, avslutter den musikalske reisen.

Mye bra her, men også en del dølle partier som med fordel kunne vært luka vekk. Debuten er allikevel godkjent, og vi satser på at dette ikke blir det siste vi hører fra bandet med det velklingende navnet Amundsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.