Amundsen: Amundsen

Norsk psych-rock har vi ikke vært bortskjemt med i løpet av musikkhistorien. Amundsen forsøker å gjøre noe med det, og har kommet opp med en begivenhetsrik og tidvis spennende debut.


Bandet består av en rutinert gjeng med musikere, med erfaring fra band som Gluecifer, Locomotives, Kaada og Jim Stärk. Singelen "The Moonwalker" som dukket opp i april, bar bud om at noe stort var på gang, og denne selvtitulerte debuten klarer med nød og neppe å innfri forventningene.

Èn time i selskap med Amundsen er en musikalsk reise i en tidmaskin som har de fleste stoppestedene på 60 og 70-tallet, men som også sneier innom 90-tallet innimellom. Første stoppested, "Kama Sutra (The Wind)", er iallefall svært så tydelig Doors-inspirert, med sitt slentrende "Riders on The Storm"-lignende komp. Neste stopp er den noe mer moderne rockeren "The Moonwalker", som fremdeles er en sterk låt.

Den dronete seks-minutteren "Never Be Faithful" blir både for stillestående og masete for mine ører, mens den nye singelen "Band Aid" er reinspikka 60-talls garasjerock som ikke klarer å engasjere til så mye annet enn å skippe til neste låt. "The Cowboy" derimot er kanskje skivas stiligste låt. En ganske up-tempo låt som avløses nå og da av et luftig svevende refreng. Fräsh og fin, denne!

Mot slutten får vi et par drivende gode ballader, i form av "Wonderland", som dog kunne vært noen minutter kortere - og "She`s Got It", før shoegazing-låta "The Sorrow", som klokker inn på i underkant av 14 minutter, avslutter den musikalske reisen.

Mye bra her, men også en del dølle partier som med fordel kunne vært luka vekk. Debuten er allikevel godkjent, og vi satser på at dette ikke blir det siste vi hører fra bandet med det velklingende navnet Amundsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.