Magnet: On Your Side

Dette må ha noe med det faktum å gjøre at man sjelden blir profet i eget land. Even Johansen lager så delikat musikk at det er til å bli reint opphissa av.


Even Johansen het han, og Magnet skulle han bli kalt. Vokste opp i Bergen, der han spilte i Libido og Chocolate Overdose. Rundt tusenårsskiftet valgte han å emigrere til Skottland, der han nå bor.

Even Johansen er låtskriver med stor L - på britisk manér. Ikke singer/songwriter slik vi vanligvis oppfatter begrepet, som jo som oftest forbindes med noe amerikansk. Magnet er mer Grandaddy eller Coldplay.

Han elsker å eksperimentere med forskjellig typer instrumentering. Ofte spiller han alle instrumentene sjøl, men henter inn hjelp når han tyr til klokkespill og diverse horn man blåser i.

Som vokalist er han ikke outstanding, bare ytterst behagelig. Låtene er selvfølgelig spesialskrevet for hans egen røst, og i så måte lykkes han overmåte godt. Alt låter så... velproporsjonert.

En liten sving for å forklare hvordan Magnet låter: På dette albumet gjør han en praktfull cover av Bob Dylans "Lay Lady Lay". Den framføres som duett, sammen med irske Gemma Hayes.

Om du ikke kjenner henne, kan vi fortelle at hun passer som hånd i hanske når sjelfulle band som Lambchop og Mercury Rev skal velge seg favoritt-support.

Da har du vel egentlig fått tak på Even Johansens Magnet, eller hva?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.