Relaxed Muscle: The Heavy E.P.

Han har i en årrekke lagd fantastisk musikk med Pulp. Men så krøp Jarvis Cocker opp i sitt eget rumpehull og bestemte seg for å lage en blanding av elektronika, pop og metal. Det skulle han aldri ha gjort.


Jarvis Cocker er, for de som ikke visste de, en av Storbritannias aller, aller beste innen popmusikk. Relaxed Music har knapt noe med pop å gjøre, og ingenting med kvalitet å gjøre.

Ep-en består av tre spor. "The Heavy", "Rod Of Iron", "Branded!", den ene sangen grimmere enn den andre. Sammen med Richard Hawley og Jason Buckle spyr Jarvis Cocker ut elektropop og noe som til tider må kalles elektrometal.

Formelen kunne vært spennende nok, den. Problemet her er at metal'n ikke har kanter og pigger, elektro'n er utdatert og pop'n platt. Du blir ikke glad i livet av å høre dette.

Er det noe som helst som minner om muskler her? Tja. Det måtte vel bli en sliten og skitten rumpemuskel. Omtrent like sjarmerende som promillekjøring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jarv Is … Cocker is back again!

(11.08.20) Han har levd et tilbaketrukket liv i Paris mesteparten av dette hundreåret, men nå er britpop’ens mest intellektuelt anlagte frontfigur er tilbake. Har Jarvis Cocker noe å melde?


Over og ut for Pulp?

(18.12.02) Mye tyder på at det er slutt for det strålende britpop-bandet Pulp. Eller er det kanskje bare Jarvis Cocker som savner oppmerksomhet...?


The All Seeing I: Pickled Eggs & Sherbet

(08.10.99) Sheffield er byen, og England er landet for et av årets kanskje mest spennende prosjekter på den kompakte disketten. Til dels er sammenligninger bare meningsløst med The All Seeing I, for i stor grad har vi å gjøre med musikk gjort på et vis man ikke før har hørt særlig ofte. Vi snakker om en variasjon og eleganse vi sjelden opplever i våre dager.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.