Relaxed Muscle: The Heavy E.P.

Han har i en årrekke lagd fantastisk musikk med Pulp. Men så krøp Jarvis Cocker opp i sitt eget rumpehull og bestemte seg for å lage en blanding av elektronika, pop og metal. Det skulle han aldri ha gjort.


Jarvis Cocker er, for de som ikke visste de, en av Storbritannias aller, aller beste innen popmusikk. Relaxed Music har knapt noe med pop å gjøre, og ingenting med kvalitet å gjøre.

Ep-en består av tre spor. "The Heavy", "Rod Of Iron", "Branded!", den ene sangen grimmere enn den andre. Sammen med Richard Hawley og Jason Buckle spyr Jarvis Cocker ut elektropop og noe som til tider må kalles elektrometal.

Formelen kunne vært spennende nok, den. Problemet her er at metal'n ikke har kanter og pigger, elektro'n er utdatert og pop'n platt. Du blir ikke glad i livet av å høre dette.

Er det noe som helst som minner om muskler her? Tja. Det måtte vel bli en sliten og skitten rumpemuskel. Omtrent like sjarmerende som promillekjøring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jarv Is … Cocker is back again!

(11.08.20) Han har levd et tilbaketrukket liv i Paris mesteparten av dette hundreåret, men nå er britpop’ens mest intellektuelt anlagte frontfigur er tilbake. Har Jarvis Cocker noe å melde?


Over og ut for Pulp?

(18.12.02) Mye tyder på at det er slutt for det strålende britpop-bandet Pulp. Eller er det kanskje bare Jarvis Cocker som savner oppmerksomhet...?


The All Seeing I: Pickled Eggs & Sherbet

(08.10.99) Sheffield er byen, og England er landet for et av årets kanskje mest spennende prosjekter på den kompakte disketten. Til dels er sammenligninger bare meningsløst med The All Seeing I, for i stor grad har vi å gjøre med musikk gjort på et vis man ikke før har hørt særlig ofte. Vi snakker om en variasjon og eleganse vi sjelden opplever i våre dager.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.