Blur: Think Tank
Blur har alltid likt å leke og eksperimentere i sitt eget kommersielle huskestativ. Men i fjor forlot Graham Coxon både lekeplassen og barndomskameraten Damon Albarn. Plutselig var det ikke like morsomt å kaste seg rundt, syntes Albarn, og omgjorde Blur til et voksent poporkester med albumet Think Tank.
Vi befinner oss milelangt unna Blursignaturens fødsel for 14 år siden, og flere lysår fra 1993 og verdens første britpop-skive - Modern Life Is Rubbish. Blur anno 2003 høres ut som en slags vellykket 40-års krise, der det modne og rutinerte fusjonerer med det eventyrlige og hittil uprøvde. Gjennom tretten låter strekkes sjangerstrikken over det nymoderne elektroniske, gjennom velkjente glampunkstreker, og videre til behagelig dagen-derpå-medisinering med kassegitarer og bomullsmyke vokalspor. Allsidig og eksperimenterende slik vi kjenner dem, men samtidig mer innadvendte og nyanserte i formidlingen.
Think Tank er deres syvende plateutgivelse, og den første i dette årtusenet. Siden deppeplata 13 fra 1999, har Blur gått gjennom en vanskelig omstillingsprosess. Gitarist Graham Coxon rakk å spille inn en låt før han begynte å krangle med Damon Albarn gjennom engelske musikkaviser. Deres mangeårige produsent Stephen Street har ikke engang navnet sitt på plateomslaget. I stedet er Ben Hillier (medprodusent for Tom McRaes Just Like Blood) bandets nye høyrehånd bak spakene.
Og forandringene viser seg å være nesten mer intelligent enn selve låtmaterialet. De store klangbildene i 13 er forsvunnet, og det kaotiske og ustødige har viket for edruelig lydmakeri. Nakent og ærlig som aldri før. Ja, nesten sjokkerende jordnært. Til tider blir det nesten pinlig trangt i lyttersetet. Er ikke Blur popstjerner, to meter over hodene på alle oss andre? Sjeldent geniale, uforutsigbare og farlige? Vel, slik er det ikke lenger. Det oppsiktsvekkende i dag er at Blur beholder sin egenart, samtidig som de har gjort drastiske forandringer med forkledningen av den.
Førstesingelen Out Of Time viser imidlertid at Damon Albarn fortsatt kan skrive tidløs pop med bred kommersiell appell. Men som en teaser til Think Tank er dette nesten et overgrep mot platekundenes forventninger. Årets utgave av Blur ligner nemlig ikke på Out Of Time. Den ligner ikke på storscenen på Roskilde, gull, glitter og MTV. Blur har blitt eldre og kanskje litt lutrygget. Ikke nødvendigvis sære, men enda mer kompromissløse.
Think Tank må betraktes som en stor langfinger til de enorme forventningene bandet har levd under det siste året. Nok engang har Blur gjenoppfunnet seg selv, og tråkket pent utenfor den forgubbende Oasis-fella. Jeg sier tommel opp for voksne og nyskilte Blur. De har jo til og med fått tilbake smilet. Et klokt og lykkelig smil med alvorlige rynker.
(I salg fra 5. mai)
Del på Facebook | Del på Bluesky