JR Ewing: Ride Paranoia

Med albumet ”Ride Paranoia” går JR Ewing fra å være norsk hardcores flaggskip til et av de viktigste norske rockebandene i kongeriket.


JR Ewing består av Andreas Tylden på vokal, Erlend Mokkelbost og Håkon Mella på gitarer, Petter Snekkestad på bass og trommis Kenneth Lamond. De har tidligere gitt ut albumet ”Calling In Dead” og minialbumet ”The Perfect Drama”, samt en rekke mindre utgivelser.

Nå er Oslo-bandet JR Ewing klare til å gi en drøy halvtimes leksjon i hvordan rock skal låte.

Rock bør låte akkurat som dette. Hør bare på paniske ”Midnight Episode” eller kaotiske ”Repetion Is Failure”. Andre klare høydepunkt er ”A Case Of Evacuation” (er også å finne på ”The Perfect Drama”, men er nå med i en enda bedre utgave) og semieksperimentelle ”Sweet”.

Hva er bedre siden sist?

Det er fremdeles like kaotisk, men det er enda tightere enn noensinne. Galskapen er like rådende, men denne gangen får den ikke løpe løpsk. Det er som om galskapen er regissert. JR Ewing rir galskapen, eller paranoia’n, dit de selv vil. Og de rir den bra.

Akkurat nå tror jeg jammen meg de rir den best.

Vokalen er også bedre. Andreas skriker minst like mye som før, men denne gangen drukner den ikke i lydbildet. Dessuten overrasker Andreas Tylden også oss med å synge innimellom. Vi får møte et mer variert JR Ewing denne gang. Det er ikke bare kjappe gitarer, piggtråd og skriking.

Det er også rock.

Hør bare ”Laughing With Daggers”. En av årets store sanger. Vi skjønte det tidligere i sommer at noe stort var på gang. Først kom splitten med This Machine Kills. Og så kom singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing hadde ikke stått stille siden sist. JR Ewing er blitt mer lekne. Og de drar på med gode melodier.

Innimellom hører jeg My Bloody Valentine. JR Ewing drar støy-rocken inn i hardcoren, og det gjøres med stil. Gutta løsner på slipset, og det er forbilledlig. JR Ewing er på ingen måte bundet av hardcore-sjangeren, og det trekker ikke ned resultatet på noen som helst måte.

Der hvor andre norske band ser bakover i historien, ser JR Ewing fremover med sin kompromissløse og fandenivoldske rock. Nytenking er herlig så lenge det ikke blir påtatt. Hos JR Ewing føles det bare naturlig og deilig.

Løpe. Kjøpe. Nå.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.