Strengelek med HGH på Mono

(Oslo/PULS): Et velfylt Mono i Oslo Sentrum var åsted for HGH's slippfest i anledning den nye skiva "Trash Grass & Love Songs". Og det var ikke den sedvanlige halvtimen med låter fra den nye utgivelsen vi fikk, men en real konsert som strakk seg til tett oppunder totimers-merket

---

HGH / /

Av Stig Aasheim // 15.05.01

---

HGH ga for et års tid siden ut debuten Pignoise, spilt inn på ei hytte i Hallingdalen i løpet av ei helg. Den gangen var de tre, Håkon Gebhardt (trommeslager i Motorpsycho), Martin Hagfors (vokalist/gitarist i Home Groan) og Lars Håvard Haugen (gitarist i Hellbillies). Altså en real supergruppe.

Siden den gang har Haugen tatt med seg sine strenger og forsvunnet, i følge de to gjenværende var dette fordi han var for flink og ikke falt inn i grooven. De valgte allikevel å beholde navnet, men den siste H'en står nå for Hickstars.

Det var en veldig snakkesalig duo som gikk på scenen i ti-tida på den ganske så nyåpnede Cafe Mono i Pløens gate, det vil si at det var Håkon Gebhardt som var den aller mest taletrengte. Alle låter ble veldig godt introdusert, og de fleste med minst et glimt i øyekroken.

Vi fikk alle låtene fra både debutskiva og den som ble sluppet i går, i tillegg til coverlåter av band de selv spiller i som de sa, - Det blir enklere sånn. Det betydde blant annet en voldsomt flott versjon av Home Groans Astrodome.

Det er en veldig god balanse mellom den skjøre og vare og ikke minst veldig autentiske country-stemmen til Hagfors og den mere sjarmerende og stotrende vokalen fremført av Gebhardt. Men det er noen flotte andrestemmer den hardtslående altmuligmannen legger på.

Låtene de spiller er også en blanding av seriøse Hagfors-tekster og rett-frem historiefortellinger med sterkt humoristisk tilsnitt signert Gebhardt, gjerne egenopplevde saker og ting som f.eks. en blodforgiftning i fingeren under et besøk i New York og historien om det halvtomme whiskyglasset. Man kjeder seg ikke et sekund i lag med disse karene.

Høydepunktene var veldig mange og dødpunktene var tilsvarende nærmest umulig å finne. Skal man nevne noen spesielt må det være "Paranoia" fra debuten, vakkert med - Bedehus-sitter kjøpt i Bayern Munchen som Gebhardt sa det, og "Country Chris" fra den siste.

Historiene de fortalte mellom låtene var tildels helt på høyde med det man får presentert fra diverse stand-up'ere. Ikke minst den om da de gikk seg vill på Reperbahn etter en konsert i Hamburg, og banket på en rekke dører for å be om hjelp. Til slutt fikk de visst det av en kar som het Sebastiano, han serverte dem pasta og rødvin klokka seks om morgenen, og ble også med dem videre på turneen som sjåfør og merchandiseselger. Father Seb som de kalte ham, har derfor en høy stjerne hos gutta i HGH og får takk på siste skiva som Spiritual Leader and Driver!. Neste plate skal i følge Gebhardt bli en konseptplate bygd rundt historiene med Father Seb.

Har du lyst på en kveld med god musikk, humor og klimpring på alle mulig slags instrumenter bør du ta turen til en HGH-konsert. De spiller i Verdal (18. mai), Molde (19. mai) og Trondheim (20. mai).

---

Del på Facebook | Del på Bluesky