Filter: The Amalgamut
Dette er noe av det mest alvorlig som har skjedd på platefronten på lang, lang tid. Filter har alt det kan være lov å kreve av et rockeband oppvokst på denne sida av Rolling Stones og Sex Pistols.
Bandleder Richard Patrick er et ektefødt barn av grunge/industri-generasjonen. Før han starta Filter, spilte han i flere år live med Nine Inch Nails. Vi skal være veldig glad for at han fant det for godt å forlate Trent Reznor og hans kompani.
Om noe rock skal kle betegnelsen mektig, må det være Filter-rocken. De spiller ikke alltid like fort, men alltid like høyt - om da dette var noe å bli klok på: Gitarene er ikke alltid like spisse, men hele tida ytterst fete.
Hovedsakelig opererer de i det tunge landskapet mellom grunge og industri, men innimellom kan de trå til med refreng som, reint melodisk, kunne vært klipt fra viden kjente melodikere som Eels eller XTC.
Sånn er f.eks. "Where Do We Go From Here". Akustiske og elektriske gitarer i skjønn forening - og hvilket refreng...! Noe av det samme gjentar seg i vidunderlige "The Missing".
Legg til at Patrick skriver suveren rock-lyrikk; kjemisk rensa for klisjéer, akkurat passe uklare til å være interessante.
Hva sitter du igjen med dat? Noe av det aller upperste som fins i den moderne rocken.
Del på Facebook | Del på Bluesky