Bjørn Berge: Illustrated Man

Så du trodde Bjørn Berge hadde funnet sin stil nå? Tungt gitarspill og footstomp? Da kan jeg fortelle deg at du er på feil jorde. Med "Illustrated Man" leverer Berge sin mest varierte plate så langt i karrieren, og utvider sitt bluesrepertoar i et vell av retninger.


Som illustrasjon begynner vi like godt med den helt eksepsjonelt vakre "Angel Band", en trad. låt BB gjør underverker med - sammen med støttevokalist Kristin Berglund. Først tenkte jeg på Tom Waits, men så kom jeg på hvem han egentlig ligner mest på:

Brad Roberts, sangeren i Crash Test Dummies. Berge tilegner sangen sin nylig avdøde far. Fins det noe rettferd i denne vår usikre eksistens, bør pappa Berge for lengst ha hørt den.

Kontrasten er større enn stor til neste kutt, en cover av Red Hot Chili Peppers' "Give It Away" - og her opptrer Berge kav aleine med sin akustiske tolvstrenger. Blues-rap så søla skvetter!

"Some Day" følger, en original Berge-låt - som faktisk kunne sklidd inn på et moderne Clapton-album! Før vi får "Wishful Thinking", som like elegant kunne stått på repertoaret til Jimi Hendrix Experience!

Her er ikke mye tradisjonell blues å finne. Likevel er alt blues. Og jeg garanterer at Robert Johnson ville kikka temmelig grundig på sin gitarhals om han hadde fått høre hva en haugesunder kunne drive det til - nesten 70 år etter.

Denne plata kunne med fordel vært utstyrt med et stempel på coveret:

100 prosent Berge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.


Cast har aldri vært bedre

(08.02.26) Det beste og mest rocka britpop-albumet på svært lang tid.


Sjukt bra, Mayhem!

(06.02.26) Intrikate melodilinjer? Snakk om! Støy? Dette er melodiøst så det holder!