Schtimm: Plays Mrakoslav Vragosh

Det kan virke som strømmen av ferske og gode norske rockeband ikke har noen ende. Schtimm fra Saltdal, med base i Trondheim, leverer kvalitetsvarer så det holder på sin andre langspiller.


Om Mrakoslav Vragosh er en fiktiv person, eller om det faktisk finnes en russisk komponist med dette navn, er ikke godt å si, men det er vel nærliggende å tro at dette bare er oppspinn, for å gjøre bandet mer mystisk. Det at bandmedlemmene går under navnene Æ, P, K og B, sier vel det meste om at disse menneskene liker å være litt hemmlighetsfulle...

Bandet fikk mye skryt i undergrunnskretser for sin debut "The Alcoholofi Collection", mens de med denne skiva har blitt skamrost også i landets store medier. Og det er fortjent skryt de har fått, for dette er et album som definitivt er blandt de beste jeg har hørt hittil i år. De holder seg for det meste i et dunkelt og melankolsk landskap, som til tider kan minne om ting som Jeff Buckley, norske Ai Phoenix, og innimellom litt Tom Waits. Betegnelsen melankolsk rock er vel en passende bås å plassere bandet i.

Mye gull å plukke fram fra denne skiva, men låta som skinner sterkest, er nok den etterhvert velkjente singelhiten "Suncotic Drive" - en relativt up-tempo låt som har fått mye spilletid blandt annet på P3. "Somewhere Gone" er et annet gullkorn. Denne ble sluppet som singel allerede i fjor sommer, men er også å finne på dette albumet.

Schtimm er flinke til å variere låtene, og den svært minimalistiske produksjon, kler den ditto minimalistiske musikken på ypperlig vis.

Jeg vil også trekke fram det estetiske coveret, designet av Kjell Jakobsen - et prakteksempel til etterfølgelse.

En riktig så flott skive, dette!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Æ: Udyrbarmark

(23.09.11) "Udyrbarmark" var opprinnelig et bestillingsverk som ble framført i kirka under Trænafestivalen 2010. Nå er verket blitt et dobbelt studioalbum, og resultatet er et av de fineste norske albumene jeg har hørt på svært lenge.


Schtimm: As I Make Me Sick (singel)

(04.08.04) Det er alltid en glede å motta nytt materiale fra det svært minimalistiske og ekstremt interessante bandet Schtimm fra Saltdal.


Schtimm: Sun/Sun

(30.08.02) I sannhet et orkester som går sine egne veier. Helt i begynnelsen av sommeren leverte Schtimm originale "Plays Mrakoslav Vragosh", og nå er de allerede over oss påny. Denne gang med en seks spors EP, der halvparten av sangene er å finne på tidligere utgivelser. Veldig glad i studio, tydeligvis.


Schtimm: Somewheregone (sgl)

(09.08.01) I fjor debuterte nordlandske Schtimm med "The Alcoholovefi Collection", en fin og oppløftende samling lo-fi-låter. Nå er de ute med singelen "Somewheregone", og gjør et nytt forsøk på å få oppmerksomhet over det ganske land.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.