Chet Baker: Deep In A Dream

Trompeteren og vokalisten Chet Baker er et av de aller største ikonene innen jazzen. Etter hans død i 1988 har oppmerksomheten rundt mannen, hans liv, hans musikk - og ikke minst mytene - vært større enn noensinne. Her er "Deap In A Dream - The Ultimate Chet Baker Collection".


Allerede før han hadde forlatt tenårene, fikk Chet Baker (1929-1988) sin debut med ingen ringere enn bebop- og saksofongeniet Charlie Parker. Mens han fortsatt var i innledningsfasen av karriera si, vant han også den mest prestisjetunge trompeter-avstemninga i jazzverdenen, i det amerikanske magasinet Down Beat, foran sin store helt Miles Davis og andre giganter som Louis Armstrong og Dizzy Gillespie.

Dette forteller en hel del om hvilken standing trompeteren med utseende og utstråling til forveksling likt James Deans hadde, allerede på 50-tallet. Slik var det mer eller mindre helt til hans mystiske og mytiske bortgang gjennom et hotellvindu i Amsterdam den 13. mai 1988, bare noen måneder før han skulle ha spilt med Jan Erik VoldMoldejazz.

Man skulle kanskje anta at oppmerksomheten og populariteten ville avta etter hans bortgang, men det skjedde ikke: Myten har levd videre, platesalget har vært heftigere enn noengang, og x antall plateselskap kloden rundt har visst å benytte seg av det. Allerede tidlig i Bakers liv og karriere var det andre saker som opptok han like sterkt som musikken, nemlig dop. Avhengigheten - både av musikk og dop - skulle vise seg å bli livsvarig .

Hva vi ikke fikk oppleve fra det melodiske og sentimentale geniet Chet Baker på grunn av dopbruken, kan vi bare leke oss med. Det vi fikk være med på er nesten utrolig, alt trøbbelet han var gjennom tatt i betraktning. Lange perioder i fengsel og/eller ute av stand til å spille på grunn av manglende tenner - slått ut i en dopkrangel, må vite. Det vi blir presentert for her er, er på sett og vis noen av høydepunktene fra starten - nesten alt stammer fra relativt tidlig 50-tall og forteller alt om Bakers originalitet og enorme personlighet.

Det å påstå at dette er den ultimate Chet Baker-samlinga er sjølsagt i beste fall pretensiøst. Likevel skal jeg gi Pacific Jazz-folkene med Baker-biograf James Gavin - "Deep In A Dream: The Long Night of Chet Baker" kommer ut i år - i spissen, solid kreditt for å ha funnet fram til både spennende og sjeldent materiale fra 50- og 60-tallet.

Vi treffer både trompeteren og vokalisten Baker i en rekke konstellasjoner med den sterkt undervurderte pianisten Russ Freeman og sammen med en annen gigant, barytonsaksofonisten Gerry Mulligan. Aller mest originalt og sjeldent er likevel de to spora - "Blue Room" og "Spring Is Here" - der Baker synger a cappella. Vakkert!!!!!

For alle som foreløpig ikke har hatt gleden av å bli innlemma i Chet Bakers musikalske verden er denne samlinga en fin introduksjon til hans tidlige karriere. Egentlig så gjorde han ikke så mye annerledes seinere heller:

Chet Baker fant tidlig fram til sin stemme - seinere bare videre-foredla han den. Chet Baker Lives!!!!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chet Baker

(30.11.06) Det aller hyggeligste med denne plata er det faktum at de norske innslagene låter nydelig. Men når jeg tenker meg om, skulle det faktisk bare mangle. For går det an å spille upassende, enn si sleivete, når kapteinen på skuta heter Chet Baker?


Chet Baker: Cool Spring

(15.03.01) Enkelte musikanter har voldsomme problemer med å gjøre noe galt i mine ører. Salige Chet Baker tilhører avgjort denne eksklusive gruppa og disse innspillingene fra Italia i 1959 er bare med på å bekrefte inntrykket.


Chet Baker på Kampenjazz

(27.02.01) Hovedstaden har denne vinteren fått et nytt jazztilbud. Kampenjazz arrangeres annenhver fredag på Kafé Kampen, Oslo øst. Førstkommende, 2. mars, står en hyldest til Chet Baker på programmet.


The Stan Getz Quartet With Chet Baker: Quintessence Volume 1

(16.02.99) 19. februar 1983 møttes to av jazzens aller største lyrikere, Chet Baker og Stan Getz, i Sandvika Kino i Bærum. NRK var til stede. Her er resultatet, for første gang på CD.


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!