Sjarmerende skranglepop
(Oslo/Puls): Det var to ytterpunkter som møttes på John Dee igår kveld; begge fostret opp på det fantastiske plateselskapet Perfekt Pop. Ethnobabes er sylferske når det gjelder å spille live, mens Tables - som har holdt det gående siden slutten av åttitallet - tydelig viste hvem som er landets ukronede konger innen sekstitallsinspirert småpsykedelisk pop.
Ethnobabes, Tables / /
The Ethnobabes - Best på plate
Da denne Kongsvinger-baserte gruppa ga ut skiva "Stargazer" like før jul, var undertegnede en av mange som overøste bandet med lovord. Skiva har en deilig og sommerlig feel over seg, og vokalist Eivor Vindenes sjarmerer lyttere i senk med sin behagelige vokal. Live derimot, er det en god del å utsette på The Ethnobabes. De er et svært uerfarent liveband, og bar tydelig preg av å ha spilt fryktelig lite konserter. Når i tillegg vokalist Eivor Vindenes ikke helt har dagen, så blir det en ganske platt opplevelse å se bandet på scenen.
Fra åpningslåta "Captain Nemo`s Libary" og fram til bandet avslutter med "My Favorite Fool", disker bandet opp med et par nye låter med bra potensiale, men mesteparten av materiale er henta fra albumet "Stargazer".
Et par år i `drivhus` er påkrevd for at bandet skal kunne få et større publikum, for låtmateriale er det ingenting å utsette på, men det å spille live er et såpass viktig element for å kunne nå ut til folk, at bandet først og fremst bør prioritere dette framover.
The Tables - Psykedelisk pop i særklasse
Vokalisten Bartleby fra The Tables er en fyr som har gjort mye for norsk musikk. Han driver plateselskapet Perfekt Pop, som har levert en rekke sterke utgivelser opp igjennom åra, og hans eget band er utvilsomt blandt de beste. Vi har å gjøre med et band som sitter på en unik samling med pop-perler som fortjener et langt større publikum. Med røtter i 60`s psyckrock kan de til tider høres ut som tidlig Pink Floyd, for så i neste øyeblikk å varte opp med en klassisk poplåt i beste Beatles-tradisjon.
Med låttitler som "Living Nextdoor To Alice In Wonderland" eller "Professor Branestawm's Pancake-making Machine", skjønner man at vi ikke har å gjøre med et band av A4-format. Dette er sære saker, men samtidig så fengende og iørefallende at man ikke kan unngå å like det. Bandet har hatt en god del skifter i besetningen, og siste skudd på stammen er keyboardisten Marianne Jemtegård, som gjør en utmerked jobb både som kordame og tagenttrakterer. Bandet gjør i det hele tatt en glitrende konsert, fullspekka med psykedeliske godbiter. Et personlig høydepunkt er vel den klassiske Bevis Frond-låta "Alistair Jones" - den aller første låta Nick Saloman spilte inn - glitrende framført av et samspilt og velspilt band.
Ikke overraskende at The Tables stjal showet igår, på en kveld hvor sommerlig skranglepop fylte ørene på et godt og vel halvfullt John Dee.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.