The Ethnobabes: You Can't Make Me

Det lille og uavhengige plateselskapet Perfect Pop er på offensiven. Tidligere i år slapp de en av årets pop-overraskelser, Jessica Fletchers EP "Sorry About The Noise" pluss en fin fin EP fra The Loch Ness Mouse. I tillegg er endelig The Tables i studio for å spille inn oppfølger'n til "Holiday At Wobbledf Grunch". Nå er turen kommet til Perfect Pops nye popsatsning - The Ethnobabes.


Det formelig ruller og triller ut lettbente og duggfriske solskinns-popperler fra The Ethnobabes' debut mini-album "You Can't Make Me".

The Ethnobabes låter ikke så ulikt labelveninnene/vennene i The Release Party. I likhet med The Release Party spiller The Ethnobabes enkel og grei pop med ringlende jingle-jangle gitarer og søt pikevokal.

Ellers sendes tankene til et av galaksens mest rørende popalbum, nemlig Throw That Beat In The Garbagecan!s "Not Particularly Silly", utgitt av Electrola i '91.

Riktignok når ikke låtene på 10-tommeren "You Can't Make Me" helt opp til den plata. Men med utprega sjarm og fengende popsnutter som "The Odd Shopper", "My Favourite Fool" og "Make Some Sound" kommer man langt.

Tekstene til The Ethnobabes dreier seg bl.a. om hverdagslivets trivialiteter, som for eksempel gleden ved å dra til den lokale videosjappa og leie favorittfilmen din.

The Ethnobabes mini-album "You Can't Make Me" er et lunt og koselig sommerpopalbum som også varmer godt på kalde vinterkvelder.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjarmerende skranglepop

(06.04.02) (Oslo/Puls): Det var to ytterpunkter som møttes på John Dee igår kveld; begge fostret opp på det fantastiske plateselskapet Perfekt Pop. Ethnobabes er sylferske når det gjelder å spille live, mens Tables - som har holdt det gående siden slutten av åttitallet - tydelig viste hvem som er landets ukronede konger innen sekstitallsinspirert småpsykedelisk pop.


The Ethnobabes: Stargazer

(14.12.01) Hvem hadde vel trodd at årets sommerplate skulle komme midt i julestria? "Stargazer" lokker fram sola midt i mørketida, smelter den lille snøen som har kommet og fører tankene tilbake til utepils og solfylte strender. Oslo-baserte Ethnobabes leverer på sitt debutalbum et knippe med sprudlende, skranglende, fengende og knivskarpe pop-låter, med mer enn ett bein planta i 60-tallet. Jeg våger påstanden "et av årets beste norske album".


Diverse Artister: Bestrummed - Perfect Pop 1995-2001

(08.06.01) Perfect Pop feirer 10-års jubileum denne våren, noe som selvfølgelig må feires. Her får vi servert 19 låter med 14 av selskapets mest profilerte band og prosjekter de siste fem-seks åra. En samleplate må nødvendigvis bli ujevn, men høydepunktene her er likevel store nok til å gjøre dette konsentratet til en riktig så trivelig opplevelse.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.