17. mai med The Tables

Befinner du deg i Trondheim på nasjonaldagen har du sjansen til å feire dagen med perfekt pop! For første gang på ti år har The Tables tatt turen til trønderhovedstaden og Veita Scene.

The Tables

Av Marianne Jemtegård // 15.05.00

Etter fjorårets comeback på Pigalle i Oslo har Bartleby & co mange store konsertopplevelser på samvittigheten, deriblant de nylige konsertene på MIR og So What! i Oslo. Så har du sans for sjelfull pop i Television Personalities-land har du god grunn til å glede deg.

Er du riktig heldig kan du kanskje få høre goidbiter som "Diary", "My Old Hair", "Old Lady Mugged By A Drunken Popstar" og "Rodney And John". Det er også store muligheter for å få med seg et par Syd Barret-låter denne kvelden.

Samme dag slippes nemlig en eksklusiv singel på Trondheimslabelen TwoZero. Her vil du finne Tables-versjoner av "See Emily Play" og "Arnold Lane" (den første sangen plateverdenen fikk servert signert Pink Floyd).

De 100 første eks. kommer i farget vinyl...

Del på Facebook | Del på Bluesky

The Tables: Nevermynd The Hillocks (Treble Without A Cause)

(20.03.03) The Tables` siste utgivelse har blitt et verdig testamente for en av Oslos mest skjøre og sjarmerende skranglepop-grupper gjennom snart femten år.

Sjarmerende skranglepop

(06.04.02) (Oslo/Puls): Det var to ytterpunkter som møttes på John Dee igår kveld; begge fostret opp på det fantastiske plateselskapet Perfekt Pop. Ethnobabes er sylferske når det gjelder å spille live, mens Tables - som har holdt det gående siden slutten av åttitallet - tydelig viste hvem som er landets ukronede konger innen sekstitallsinspirert småpsykedelisk pop.

Diverse Artister: Bestrummed - Perfect Pop 1995-2001

(08.06.01) Perfect Pop feirer 10-års jubileum denne våren, noe som selvfølgelig må feires. Her får vi servert 19 låter med 14 av selskapets mest profilerte band og prosjekter de siste fem-seks åra. En samleplate må nødvendigvis bli ujevn, men høydepunktene her er likevel store nok til å gjøre dette konsentratet til en riktig så trivelig opplevelse.

The Tables i studio

(05.12.00) Oslogruppa The Tables er ikke bandet som går i opptråkka stier. Det begynner å bli en stund siden CD-utgivelsen av vinylen "Shady Whims And Obstacles" og albumet "Holiday At Wobbledef Grunch" med den påfølgende Petre-minihiten "Kjære Alle Sammen". Med tanke på den gode responsen de fikk den gangen ville vel de fleste band smidd mens jernet var varmt. Men The Tables er ikke de som slenger ut et album for noen gode ord. I stedet har vi til nå fått noen sparsomme coversingler og samlealbum-bidrag - riktignok av høy kvalitet. Nå er imidlertid Bartleby & co klar for en ny fullengdes utgivelse. Innspilingen er allerede på gang.

The Tables: See Emily Play/Arnold Lane (7')

(05.09.00) Syd Barrett ser ut til å få plass i platehyllene denne høsten. Krank Records er på trappene med en hyllestplate til Pink Floyds grunnlegger; en av musikkhistoriens mest geniale rotehuer. De har i den anledning samla Barrett-covere fra kjente favoritter (Dipsomaniacs, Silver Apples) og mer diffuse bekjentskaper.

The Tables: See Emily Play/Arnold Lane (7')

(05.09.00) Norske Tables har holdt på en stund nå, og er fremdeles like kompromissløse og tro mot sine indie/psychedelic-røtter. Her gjør de coverversjoner av de to første Pink Floyd-singlene fra begynnelsen av 1967. Fra den tida før låtskriver Syd Barrett begynte å spise LSD til frokost hver dag.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!