Badger: Every Other Sunday

Tromsøgruppa Badger er klare med sin første utgivelse. Bandet gir oss småpen solskinns-powerpop med enkelte superlåter, men bærer preg av å være en debut - varierende kvalitet både på spillinga og låtmateriale. Men et ord som "lovende" kan uten betenkligheter tas i bruk om Badger.


De har nok hørt sine doser med Beatles og Teenage Fanclub, disse gutta. Sukkersøtt og melodiøst er det, uten at det tipper over i det patetiske. Men i det store og det hele mangler skiva det lille ekstra som gjør at vi bøyer oss i støvet av beundring.

Det er noe som virker litt uferdig og hastverksprega her, og selv om de fleste låtene er av god kvalitet, sitter man med en følelse av at dette produktet lett kunne vært bedre med litt høyere arbeidsinnsats og kreativitet på låtene. Det blir kort sagt litt for kjedelig i lengden, men unntakene finnes da også.

"Faster Days" for eksempel, som også var tittellåta på bandets forrige EP, er en glitrende og tøff powerpop-låt, med en ultrafengende melodi og flotte vokalharmonier.

Det samme er tilfelle med "Norman" - som også var å finne på "Faster Days"-EP`en.

Det finnes forsåvidt ganske mye positivt å si om Badgers debut, men som en langspiller kan den blir den litt for ujevn i prestasjonene, og dertil noe kjedelig i lengden.

Litt for mange intetsigende låter trekker ned helhetsinntrykket. Produksjonen kunne også vært noen hakk tøffere, og vokalist Gunnar Hammer har ikke noen spesielt særegen stemme.

Likevel; Badger skal på ingen måte avskrives etter denne utgivelsen, for potensiale til forbedring er veldig tilstede, selv om det altså er en mer enn brukbar debut de gjør her.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.