Art Blakey & The Jazz Messengers: Meet You At The Jazz Corner Of The World

Hvis man av en eller annen årsak har problemer med å komme seg på jazzklubb med jevne mellomrom, så er en live-CD med Art Blakey & The Jazz Messengers noe av den beste erstatning man kan få. Når man i tillegg snakker om en dobbelt-CD fra Birdland i New York fra september 1960, med en av de aller beste utgavene av budbringerne, så er det alvor i lufta.


For å sette oss i skikkelig jazzklubb-stemning, blir vi ønska velkommen av den legendariske konferansieren Pee Wee Marquette; en del av inventaret på Birdland. Av kontraktsmessige årsaker blei Birdland ved denne anledninga kalt The Jazz Corner Of The World, men det gjorde på ingen måte sluttresultatet noe dårligere. Det vi får være med på her er to sett fra den 14. september 1960 med dette legendariske bandet på en av de mest brømte klubbene på jord.

Denne utgava av The Jazz Messengers besto av Jymie Merritt på bass, Lee Morgan på trompet, Wayne Shorter på tenorsaksofon og Bobby Timmons på piano, i tillegg til sjefen over alle sjefer på trommer, Art Blakey. Diskusjonene om hvilken utgave av The Jazz Messengers som var den beste vil nok fortsette så lenge det spilles jazzmusikk på denne kloden, men jeg tror de fleste jazzhoder vil være enig i at denne utgava fra 1960 i alle fall var en av de aller beste.

Siden 1954 og fram til sin bortgang i 1990 hadde Blakey et eget "universitet" der flere titalls verdensstjerner blei uteksaminert. Pee Wee Marquette introduserer bandet som The Soul Brothers, og han har mye rett i det. Det musikalske uttrykket Blakey alltid etterstrebde, og veldig ofte greide å skape, var et meget hardtswingende språk med store doser souljazz og uante mengder med groove. Betegnelsen hardbop var ofte brukt på Blakeys måte å presentere musikken på og at musikken var en forlengelse av bebopen var det vel ikke mye tvil om.

Bandsoundet eller bandgrooven var av største viktighet hos Art Blakey, og denne utgava hadde det som trengtes. Dessuten var de dengang svært så unge frontmennene Morgan (22) og Shorter (27) allerede svært ypperlige solister som både inspirerte og utfylte hverandre.

Repertoaret var henta tildels fra en tidligere budbringer, Hank Mobley, med tre låter, mens Morgan og Shorter bidro med en hver i tillegg til noen relativt ukjente melodier og Monks klassiker "Round About Midnight". Alle låtene varer rundt 10 minutter og gir alle det rom og den plass de trenger for å få meldt det de hadde på hjertet.

I godt og vel 35 år dreiv Art Blakey organismen som gikk under navnet The Jazz Messengers og som blei både historisk og legendarisk. Hvorfor, får vi mange svar på i løpet av denne kvelden på Birdland.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny singel fra Arctic Monkeys

(19.06.13) Arctic Monkeys slapp i dag sin første nye singel siden "R U Mine" fra Februar 2012.


Art Blakey Quintet: A Night At Birdland, Vol. 1 + Vol. 2

(12.09.01) 21. februar 1954 blei det skapt musikk-historie på nattklubben Birdland i New York. Mye av det som har skjedd i moderne, akustisk jazz siden den gang har en god del av sine røtter fra denne kvelden.


Salamander-Popium!

(07.07.01) (Kristiansand/PULS): Så ble det endelig litt fart i den idylliske Salamanderparken: Popium kan med denne konserten ha tatt et lite skritt i retning den berømmelsen de så sårt fortjener.


Benny Green: Green's Blues

(08.05.01) Benny Green har gjennom sitt virke de siste 10-15 årene - både som viktig samarbeidspartner for storheter som Art Blakey, Ray Brown og Betty Carter og som leder av egne band - etablert seg som en av de viktigste arvtakerne etter de aller største akustiske jazzpianistene i den relativt tradisjonelle gata.


Chick Corea Presents: Originations

(23.01.01) Chick Coreas evner som pianist, komponist og arrangør tør være kjente. Hans egenskaper som bandleder og til å finne fram til utmerkede, nye spennende medspillere - bokstavelig talt - er også bortimot legendariske, nesten på linje med salige Art Blakeys. På denne spesielle utgivelsen får vi møte Coreas sidemenn i hans nåværende band, Origin - i hver sine egne band, samt at vi får et par spor med Origin også.


Steve Davis: Portrait In Sound

(01.11.00) Når man i løpet av en relativt kort karriere har jobba fast med legender og banebrytere som Art Blakey, Jackie McLean og Chick Corea, forteller det i utgangspunktet en hel om hvilke kvaliteter vedkommende er i besittelse av. Trombonisten Steve Davis bekler disse rollene, og forteller oss her klart og tydelig at vi har med en av instrumentets foregangsmenn å gjøre i tiåra som kommer.


Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk: Art Blakey’s Jazz Messengers With Thelonious Monk

(28.10.99) I forbindelse med Atlantic Jazz sitt 50 års jubileum bestemte plateselskapet Rhino, som åpenbart er i besittelse av i hvert fall en del av rettighetene til gammelt Atlantic-stoff, at det skulle gjøres skikkelig stas på noen av milepælene på labelen.


Javon Jackson: Pleasant Valley

(15.07.99) Javon Jackson tilhører den unge generasjonen av amerikanske saxofonister som har sin utdannelse fra salige Art Blakeys universitet. Her møter vi han i en ny setting: I The Real Thing-land med orgel og gitar.


Espen Rud: Rudlende

(12.01.99) I jazzverdenen er det ikke så mange trommeslagere som ender opp som bandledere. De som gjør det er vanligvis svært så markante skikkelser, det være seg Art Blakey, Tony Williams og i våre naboland Fredrik Norén og Alex Riel. Her hjemme har nå Espen Rud kommet med sin andre plate, den første kom i 1985, og i tillegg til å skrive og arrangere all musikken har Rud nok en gang satt sammen et glitrende band.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.