Grisefest med Mayhem

(Oslo/PULS): Det blåste kaldt da vi dro innover for å se det legendariske black metall-bandet Mayhem på Lørdag. Den latex-pregede stemningen rullet allerede da vi kom rundt hjørnet ved Rockefeller. Jepp, latex, langt hår, nagler og brun bart var absolutt standarden denne kvelden.

---

Mayhem, Minas Tirith, Carpathian Forest / /

Av Anonym // 14.03.01

---

CARPATHIAN FOREST

Da jeg kom inn, hadde allerede det første bandet startet festen. Carpathian Forest besto av tre karer, som serverte oss trommer, bass, gitar og vokal i en litt puddel-aktig variant. Musikken deres var imidlertid rimelig velspillt, og bandmedlemmene så ut til å ta de kompliserte soloene og riffa med knusende ro. At det ikke var dynamisk, ikke originalt, ikke ekstremt og heller ikke veldig gjennomført gjorde at dette bandet fungerte dårlig som oppvarmingsband til Mayhem. Tvert om, så virket det hele ganske søvndyssende.

MINAS TIRITH

MINAS TIRITH: Fantasiløst (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Kort tid etter Carpathian Forest hadde avsluttet sitt show, kom Minas Tirith på scenen. Dette kunne se, og høres ut som et opp-av-kjellern black metall band. Liksminken var på plass, og de fem gutta så virkelig ut som om de hadde onde hensikter. Det lovet godt i begynnelsen med til tider nokså drivende metall, og for en som sjelden opplever real-time black metall, var dette også rimelig ekslusivt. Dessverre vendte jeg meg altfor fort til lydbildet, og det visuelle raknet etter hvert som det ble tydelig hvor fantasiløst det egentlig var. Mindre sminke, mer grind with brains er mitt råd til Minas Tirith.

Idet det siste oppvarmingsbandet var ferdig, gikk scene-teppet ned, og da var det bare å vente på at Satans riddere skulle gjøre ferdig det siste av forbredelser før showet begynte. Det var, ut fra mine beregninger langt over 500 mennesker på Rockefeller denne kvelden (enkelte hevda det var nærmere 1100, red. anm.), og stemningen var prima.

MAYHEM

Den lange ventingen gjorde at folk etter hvert ble utålmodige, og desto mindre forbredt da showet braket løs med eksplosjoner og levende flammer på scenen, som liknet mer på en offer-plass enn en rocke-scene. Jeg ble fort revet med da Hellhammer, Blasphemer & Co. dro på med sine lynkjappe, mørke låter. Nå vet jeg at band i denne gata ofte trigger trommmene (slik at du får killer-punch uansett hvor svakt du treffer), men likevel kunne jeg ikke se pga. den stadige høye hastigheten, og dens varighet.

MAYHEM: Vekka vikingen i oss (Foto: Hai Nguyen Dinh)

De fire som utgjorde bandet så overraskende unge ut, med tanke på at de har holdt på i hele 17 år med dette prosjektet, men det skyldtes kansje bare sminken. Sjokkert ble i hvert fall de fleste da frontfigur Maniac begynte å pådra seg selv skader av piggtråd, og etter hvert kniv. Blodet fosset over vokalisten, og etter hvert som man skjønte at dette var realtime, ble det ganske smertefullt å se på. Det visuelle stod imidlertid bra i stil med den ekstreme musikken, som bærer ett litt splætter-aktig preg.

Innimellom de kjappeste låtene, ble det også spillt litt mer folkevennlig metall, som til tider kunne minne litt om NY-bandet Biohazard. Dette trakk, for meg ned på inntrykket rent musikalsk, da jeg begynner å bli så lei av å høre om stadige flere harde band som blir voksne og tar denne økonomiske, men dog lite sjarmerende veien. Men når det er sagt, så har Mayhem langt igjen til dette stadiet, samtidig som de faktisk er ett av de mest etablerte banda Norge har hatt å by på.

MAYHEM: Grisefest! (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Det hele virket så vannvittig gjennomført, og ikke minst så gjennomtenkt at jeg tror det våknet en viking i meg på tross av min gule hud. Ikke en useriøs mine var å se på scenen, og musikken hørtes stort sett knalltight ut. Fra publikummere ble det kastet øl rundt omkring i lokalet, fra scenen ble det kastet grishoder. Jeg letet som en gal etter disse så snart konserten var ferdig for å ta ett bilde, men de var allerede borte...

Da jeg gikk hjem tenkte jeg allerede på denne konserten som svært minneverdig opplevelse, og etter litt, tenkte jeg også: Dette må så sannelig være den beste konserten jeg har sett på Rockefeller noen gang. Bare så bittert at jeg ikke fikk sikret meg et grisehode.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky