I folkeopplysningas navn!

- Jeg forstår godt at folk drar sammenlikninger med DumDum Boys, men... Jeg mener; det er ikke alltid verken viktig eller nødvendig å finne opp kruttet eller hjulet. Innimellom er det kanskje om å gjøre å finne en bedre bil. Tenk om jeg skulle kjørt rundt i en Sephyr fra '63 i dag - det ville vært ukult!

Arne Hurlen/Postgirobygget

Av Arild Rønsen // 13.03.01

---

Arne Hurlen - selveste Postgirobygget - sitter på en av Oslos aller bruneste caféer dagen derpå. I går var det release på "4-4-2", og fyren ser uforskamma frisk ut.

- Jeg hadde bestemt meg for å dra hjem tidlig i går, men klokka gikk. Vi snakker frotsing i gode cognac'er. Var hjemme 04.45.

En servitør har nærma seg vårt bord, og mottar et krystallklart og morgenfriskt smil fra vår mann.

- Kaffe, takk - og et glass vann.

- JEG KALLER DET UTOVER-MUSIKK

De spilte på toppen av Postgirobygget i går, og hadde knall lyd - med noen høyttalerkasser som så ut til å passe best på kjøkkenet til Grorud Samfunnshus.

- Turbokassene, ja. Første gang jeg så dem sa jeg bare; - kødder'u med meg, eller? Så er de bare helt suverene. Jeg har aldri tidligere hatt så definert vokal.

POSTGIROBYGGET: Eksponenter for utover-musikk. ( )

Det er et faktum at "4-4-2" låter en smule annerledes, definitivt mer rocka enn hva vi er vant til fra Postgirobygget. Hurlen forklarer:

- Folk har hørt "Solskinnsdag", og så forbinder de oss utelukkende med den. Symptomatisk for samfunnet, spør du meg. Overflatisk - selv om jeg som sagt delvis skjønner reaksjonen denne gang. Adresseavisa karakteriserte plata som "vital og sprudlende", flott. Jeg liker å kalle det utover-musikk.

- NOEN ÅR SENERE

For to år siden slutta han helt "å jobbe", og gikk i stedet til anskaffelse av ei skrivestue. Da er man liksom blitt "kunstner", da. Men er det ikke uvant ikke å ha noe fast å gå til?

- Noe fast å gå til...? Dette blir det faste. Jeg elsker følelsen av å skape noe.

- Men det å ha muligheten til å bruke dagen til ingenting; ender ikke det lett i...?

- Å ikke gjøre noen ting, mener du? Jeg har ikke roen til det. Det går riktignok litt i rykk og napp, men jeg er ikke lagd for å ikke gjøre noen ting.

- Hvordan fant du på å lage en sang som "Noen År Senere"; det er ikke så vanlig at unge mennesker lager tekster om riktig gamle mennesker?

- Det har jeg faktisk ikke noe svar på. Det blir litt sånn som her.

Han ser seg om på Dovrehallen, og lar blikket feie over relativt tilårskomne mennesker som deler en formiddagsøl eller to.

- Jeg har alltid lagd historier om dem, oppi hodet mitt. Nå kom endelig en av dem ut. Det er sikkert ikke den sangen folk flest først legger merke til, men jeg ville så gjerne ha den med. Vi kledde den i en litt vâr rock-stemning for at den skulle passe.

SIVILINGENIØR HURLEN

- Livet? sier Hurlen. - Jo takk, jeg har det bra, har alltid hatt det sånn. Og nei - jeg har ikke skifta verken venner eller vaner siden jeg fikk meg skrivestue på heltid.

- Du har ikke begynt å leve noe spesielt utagerende (copyright: Haakon Magnus) party-liv heller, såvidt jeg kan forstå?

- Nei, det utagerende livet gjorde jeg fra meg i Trondheim. Studenterlivet er naturligvis slik. Før var jeg litt sånn "jeg må straffe meg sjøl"... Dreiv rovdrift på meg sjøl. Men jeg har fått litt nok, gidder rett og slett ikke mer.

- Hvor mange eksamener fikk du avlagt mens du var i rovdrift-bransjen?

- Alle! Du har en sivilingeniør foran deg!

- Hva så med den akademiske karriere?

- Vett du hva? Den karrieren gir jeg blaffen i! Det var moro så lenge det varte, men jeg anser det som helt urealistisk at jeg blir ingeniør igjen. Det var ikke min hylle, rett og slett.

Hurlen super vann, og tar et nøyere overblikk over omgivelsene. Kanskje kommer det en dag en sang om livet på Dovrehallen?

- Mens jeg studerte, satt jeg stadig med undring å så på gløden folk rundt meg hadde. Jeg skjønte den aldri helt. Men - jeg ville fullføre. I ettertid føler jeg det ikke som noe tap, og studielånet fikk jeg jo betalt ned i rekordtempo. Det var lett, etter "Melis".

75.000 AV DEBUTEN: Kan det skje igjen...? ( )

Han sikter til Postgirobyggets debutalbum, som gikk unna i uhorvelige 75.000 eksemplar. Som låtskriver blir det fort en million eller to av slikt, og det fins vel nok av eksempler på låtskrivere som ikke akkurat har brukt slike gavepakker til å nedbetale studielånet... Men Hurlen var seg virkeligheten bevisst.

- Jeg visste hvordan regnestykkene ville komme til å se ut, men at vi skulle selge så mye - det ante jeg ikke. Og jeg tenker; det skjer aldri igjen.

- Men det gjør det vel?

Han svarer ikke, men sender avgårde et sånt "joda, jeg veit vi har lagd ei fin plate"-blikk.

ELENDIGHETENS LOGIKK

Vi snakker om livet rundt den norske pop-musikken, men like mye om livet rundt den norske kulturen som sådan. Hurlen er smått oppgitt.

- I NRK snakker de om å legge ned Dagsnytt 18, samtidig som Spellemannprisen går i opptak... Det blir mye på en gang for meg! Og så er jeg veldig lei av journalister som mener det står så elendig til med norsk musikk. Poenget er at når du sier det nok ganger - at det står så elendig til med den norske pop-musikken - ja, så tror folk det. Men det blir jo ikke sant av den grunn!

Han har et åpenbart poeng. Når Akersgatas skribenter skal fylle en kommentarspalte uten egentlig å ha noe å melde - hva er vel da lettere å ty til enn den norske pop-musikkens elendighet? (I min tid i norsk dagspresse jobba jeg en periode sammen med en vikarierende lederskribent som hadde et helt utvalg tam-ta-ra-tam-ledere liggende i skuffen: Hvor lenge skal hovedstadens befolkning måtte tåle denne elendige brannberedskapen?!

POPIUMETS FORMEL?

Postgirobygget skal selvfølgelig reise Kongeriket rundt med sangene fra "4-4-2", men fordi bassisten for tida oppholder seg i Canada setter ikke det store turné-trykket inn før til høsten. Og kanskje har vi overraskelser i vente?

- Vi har mange ganger snakka om å gjøre noen Kjøtt-covere. "Høyspent Elektrisk", kanskje, eller "Deilig". Postgirobygget på veien for å drive folkeopplysning!

Av en eller annen grunn blir vi sittende å snakke om Frank Hammersland og hans nye prosjekt "Popium". Den mannen har liksom alt som skal til for å bli Pop-Stjerne, og hvorfor skjer det ikke...?

- Den som fant den formelen, sier Hurlen. - Han burde ikke blitt rik! Han hadde jo ødelagt alt!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky