Postgirobygget: 4-4-2
Hvis dette er husmor-pop, fins det etter hva jeg kan forstå bare to muligheter: Enten er øra mine over natta blitt stilt inn på feil frekvens, eller så er husmor noe helt annet nå enn for fem-seks år sida. Med disse alternativene tilgjengelig, velger jeg å tro at det siste er tilfelle. Og med det smeller vi likegodt til med en hyldest til husmora!
For noen timer siden hadde jeg gleden av å bivåne Postgirobygget live, på toppen av Postgirobygget. Det lukta Beatles på toppen av Apple-bygningen lang vei, og jeg syns virkelig det var feigt at de ikke spilte "Get Back" - men, la gå.
Det er mye mer betydningsfullt at Postgirobygget, på toppen av Postgirobygget, låt uforskamma rocka. "Som Om Jeg Bryr Meg" er Tom Petty-rock god som noen, og dét er jo ikke så overraskende. (Og Beatles-mollakkorden og alt det andre mot slutten; det er i hvert fall ikke overraskende!)
Men det faktum at "Tunge Dager" mest av alt minner om at Jokke er gjenoppstått - dét er, for å si det forsiktig, veldig oppsiktsvekkende!
Poenget er at Postgirobygget - dette bandet som tidvis har fått hele "skylda" får at deLillos-aktig handelshøyskolerock har fått skylle over landet som fisken i vannet - har gått avsted og prestert et mer eller mindre reinspikka rock-album. Og det er liten grunn til å leite etter utenlandske forbilder.
"En Lang Tur" og "Skorpionen" er i sin natur DumDum Boys opp ad dage. Ikke bare riff- og komposisjonsmessig, men også vokalt.
Postgirobygget har vel alltid vært et par hakk røffere i levende live enn på plate, men gitarist Nils Petter Time har utvilsomt rett når han uttrykker seg i disse vendingene:
- Arne (Hurlen) har funnet en litt ny takt og tone denne gangen.
Resultatet er altså at låtene ved denne korsvei har mye mer til felles med Raga & Jokke & DumDum enn med for eksempel... Hjerterknekt. Om denne plata med Postgirobygget hadde kommet ut i 1981 i steden for 2001, ville de sporenstreks blitt utpekt som det perfekte supportband for Eddie & The Hot Rods.
Men så toner plutselig "Hva Er Bedre Enn Da" ut av høyttalerne... En smak av honning? Ganske riktig. Og det er ikke alle norske rimsmeder som kommer opp med slikt:
Jeg har nå alltid kalt det jåleri/Å bruke briller for syns skyld.
Helt til slutt har Arne Hurlen lagd en moderne versjon "En Tur Rundt I Byen". Det er sannelig ikke ofte man ser unge skribenter vise denne typen omtanke for mennesker som forlengst har fått øye på begynnelsen til slutten. Sukk - så vakkert.
Jeg har en følelse av at Postgirobygget må finne seg i å dra en lang, lang tur - Norge rundt, faktisk - med dette albumet under armen.
Del på Facebook | Del på Bluesky