J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )
J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )

J.D. Salingers datter med bok om faren

Forfatteren av "Catcher in the Rye" - den folkeskye J.D. Salinger - blir nå presentert av sin egen datter Margareth, i hennes bok om sitt forhold til faren. Det spørs hvordan forholdet mellom en av det 20. århundrets viktigste motkulturelle forfattere og datteren blir etter denne boka.


Datteren Margareth skriver om farens tid som agent i Europa under krigen, som andre biografier har påpekt å ha vært den den mest sjelsettende epoken i forfatterens liv. Dette oppdraget endte med at Salinger giftet seg med den tyske nazisten Sylvia.

Videre om hvordan han drakk sin egen morgenurin (kroppens beste medisin og egen antibiotika, ifølge blant andre Baul-folket i Vest-Bengal), var opptatt av indiansk mystikk sekteriske varianter av kristedommen. Boka berskriver også andre nærgående skildringer av forfatteren livsførsel.

Også hvordan traumatiske familieforholdet mellom henne selv, faren og moren Claire Douglas, utviklet seg gjennom oppveksten. Selv har hun vært gjennom bulemi og psykosomatiske lidelser, som resultat av barndomsopplevelsene. Margareth har etterpå fullført studier på Oxford University og Harvard Divinity School.

Den 81 år gamle J.D. Salinger har ikke publisert noe siden 1965. Året før han skilte seg fra Claire Douglas. Han er for tiden bosatt i New Hampshire med sin tredje kone - en tredve år gammel sykepleier, melder AP.


Del på Facebook | Del på Bluesky

J.D. Salinger: Catcher in the Rye

(21.02.00) Salingers legendariske og delvis selvbiografiske "Catcher in the Rye" har fått et oppsving takket være et timelangt innslag på NRK nylig. Boka som John Lennons morder hadde på innerlomma da han skøyt Beatles-legenden har hatt en viss økning i etterspørselen både hos bokhandlere og biblioteker. Jeg må innrømme at den for min del representerte "ett hull i min dannelse", så jeg så mitt snitt til å pløye både den engelske og den norske versjonen.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.