J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )
J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )

J.D. Salingers datter med bok om faren

Forfatteren av "Catcher in the Rye" - den folkeskye J.D. Salinger - blir nå presentert av sin egen datter Margareth, i hennes bok om sitt forhold til faren. Det spørs hvordan forholdet mellom en av det 20. århundrets viktigste motkulturelle forfattere og datteren blir etter denne boka.


Datteren Margareth skriver om farens tid som agent i Europa under krigen, som andre biografier har påpekt å ha vært den den mest sjelsettende epoken i forfatterens liv. Dette oppdraget endte med at Salinger giftet seg med den tyske nazisten Sylvia.

Videre om hvordan han drakk sin egen morgenurin (kroppens beste medisin og egen antibiotika, ifølge blant andre Baul-folket i Vest-Bengal), var opptatt av indiansk mystikk sekteriske varianter av kristedommen. Boka berskriver også andre nærgående skildringer av forfatteren livsførsel.

Også hvordan traumatiske familieforholdet mellom henne selv, faren og moren Claire Douglas, utviklet seg gjennom oppveksten. Selv har hun vært gjennom bulemi og psykosomatiske lidelser, som resultat av barndomsopplevelsene. Margareth har etterpå fullført studier på Oxford University og Harvard Divinity School.

Den 81 år gamle J.D. Salinger har ikke publisert noe siden 1965. Året før han skilte seg fra Claire Douglas. Han er for tiden bosatt i New Hampshire med sin tredje kone - en tredve år gammel sykepleier, melder AP.


Del på Facebook | Del på Bluesky

J.D. Salinger: Catcher in the Rye

(21.02.00) Salingers legendariske og delvis selvbiografiske "Catcher in the Rye" har fått et oppsving takket være et timelangt innslag på NRK nylig. Boka som John Lennons morder hadde på innerlomma da han skøyt Beatles-legenden har hatt en viss økning i etterspørselen både hos bokhandlere og biblioteker. Jeg må innrømme at den for min del representerte "ett hull i min dannelse", så jeg så mitt snitt til å pløye både den engelske og den norske versjonen.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!