J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )
J.D. SALINGER: Portretteres av datteren ( )

J.D. Salingers datter med bok om faren

Forfatteren av "Catcher in the Rye" - den folkeskye J.D. Salinger - blir nå presentert av sin egen datter Margareth, i hennes bok om sitt forhold til faren. Det spørs hvordan forholdet mellom en av det 20. århundrets viktigste motkulturelle forfattere og datteren blir etter denne boka.


Datteren Margareth skriver om farens tid som agent i Europa under krigen, som andre biografier har påpekt å ha vært den den mest sjelsettende epoken i forfatterens liv. Dette oppdraget endte med at Salinger giftet seg med den tyske nazisten Sylvia.

Videre om hvordan han drakk sin egen morgenurin (kroppens beste medisin og egen antibiotika, ifølge blant andre Baul-folket i Vest-Bengal), var opptatt av indiansk mystikk sekteriske varianter av kristedommen. Boka berskriver også andre nærgående skildringer av forfatteren livsførsel.

Også hvordan traumatiske familieforholdet mellom henne selv, faren og moren Claire Douglas, utviklet seg gjennom oppveksten. Selv har hun vært gjennom bulemi og psykosomatiske lidelser, som resultat av barndomsopplevelsene. Margareth har etterpå fullført studier på Oxford University og Harvard Divinity School.

Den 81 år gamle J.D. Salinger har ikke publisert noe siden 1965. Året før han skilte seg fra Claire Douglas. Han er for tiden bosatt i New Hampshire med sin tredje kone - en tredve år gammel sykepleier, melder AP.


Del på Facebook | Del på Bluesky

J.D. Salinger: Catcher in the Rye

(21.02.00) Salingers legendariske og delvis selvbiografiske "Catcher in the Rye" har fått et oppsving takket være et timelangt innslag på NRK nylig. Boka som John Lennons morder hadde på innerlomma da han skøyt Beatles-legenden har hatt en viss økning i etterspørselen både hos bokhandlere og biblioteker. Jeg må innrømme at den for min del representerte "ett hull i min dannelse", så jeg så mitt snitt til å pløye både den engelske og den norske versjonen.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.