Soda: Popcorn
Vi har tatt oss den frihet å la Frøya på 10 år anmelde albumet til norske Soda. Siden hun er midt i målgruppa, har hun større forutsetninger enn pappa'n sin til å vurdere den. Det burde ikke minst bandet være glad for.
Den høres ikke ut som noe av det andre jeg har. Høres ut som musikk som ikke hadde kommet ut ennå, sånn fremtidsmusikk. Det er måten dem synger på som gjør det.
Inne i coveret er det en test, men jeg skjønte den ikke helt for det var på engelsk, men jeg skjønte ganske mye av det. Det var veldig kuult at de hadde en sånn test.
Den åpner med en halvtminuttsgreie som jeg først trodde hørte med til låt nummer to. Nummer to heter "Here I Am" og den liker jeg. Og "Paradise" liker jeg ganske godt. Hvis man hører mye nok på den kan man etterhvert huske sangene også.
Så har dem annerledes cover enn de andre platene jeg har. Det er for eksempel ingen andre plater som har bilde av et colaglass med isbiter og sugerør sett ovenfra, sånn som på etikketten.
Med en gang man ser coveret og cden skjønner man at den er morsom, den er ganske fantasifull og morsom. På coveret ser man at dem sitter og ser på kino, og på etikketten er colaen og på bakgrunnsbildet der plata ligger er popcornet. Så ligger det liksom litt popcorn på hver side i tekstheftet. Hun dama (vokalist Anne J) har liksom is-klær, hun har bilde av en iskrem på alle t-skjortene sine.
Musikken er populæraktig. Ingen av de andre venninene mine har kjøpt plata, men de fleste av dem har hørt den hos meg. De synes at den er veldig morsom og kuul. Men den er jo ganske ny, så det er nok litt derfor også at ingen av de har den.
På en skala fra 1-10 gir jeg den 9!
Del på Facebook | Del på Bluesky