Napster-dommen: Historisk og korrekt
Etter dommen i San Francisco 26. juli, tyder alt på at nettstedet Napster i sin nåværende form har fått dødsstøtet. Det meste tyder også på at dommeren har tatt en klok beslutning. Som forbruker er du nemlig ikke tjent med at Morten Abel og de andre stjernene er "gratis tilgjengelig".
Formelen som skal gjøre Napster til milliardbutikk er enkel:
Uten å spørre verken rettighetshaver (komponist & tekstforfatter), musikere, forlag eller plateprodusent (plateselskap) legger Napster ut hundretusenvis av låter for nedlasting i MP3-format.
For brukeren er tjenesten helt gratis. Rettighetshaverne får ingenting, mens Napster i framtida skal sope inn kroner - sannsynligvis på annonser.
Her kan det finnes liten tvil om at noen beriker seg på andres arbeid - uten å betale ei krone. For slik virksomhet finnes ett dekkende begrep i vårt vokabular: Snylting.
FRED OG FRIHET OG ALT GRATIS, LIKSOM...?
Men er det ikke fint for oss forbrukere å få peace & love & music - helt gratis, liksom? Mulig det, men har vi ikke også en viss interesse av at noen faktisk har økonomi til å servere oss herligheta? Hvorfor skal Morten Abel og hans selskap Virgin bruke en million på å lage nytt album, om du og jeg får tilgang til det helt gratis?
I hvert fall for Virgin ville dette være 1 million ut av vinduet, mens Morten Abel - inntil videre...? - i det minste kunne nyte godt av TONO-penger for offentlig framføring av låtene. Og hvem skulle gitt Morten Abel den millionen han trengte for å spille inn de aller første låtene sine...?
STEPHEN KING VISER VEI
Horror-forfatteren Stephen King har nettopp illustrert saken. Han lanserer sin siste roman stykkevis og delt på nettet, og bare der, og sier klart fra: Om ikke et visst antall av de som laster ham ned betaler 1 dollar - ja, så gidder han ikke skrive mer! En intelligent mann! Foreløpig viser det seg at bortimot 90% av fansen med glede betaler for seg, og King vil selvfølgelig fortsette å levere.
Hvem har så kommet i klemma? Hans forlag, selvfølgelig. Men dét betyr virkelig ikke all verden for oss som lesere. Om King i framtida ser seg tjent med å ha et forlag, får han og forlagsredaktøren komme overens om en rimelig fordeling av denne dollaren.
HVEM JOBBER GRATIS?
Det samme mønsteret er mulig å se for seg i musikkindustrien. Syns du ikke det ville være rimelig å betale en Euro for den neste singelen til U2? Og kanskje en femtilapp for hele albumet? Om Bono & The Edge velger å opprettholde sitt kontraktsforhold med Universal er for oss som forbrukere knekkende likegyldig. Poenget er at det faktisk koster ei krone eller to å snekre sammen et album. Noen må betale for det. Så enkelt er det faktisk - og det kan da ikke være noen fair deal at musikerne og komponistene skal betale hele gildet sjøl?
Om Napster hadde fått fortsette å gi deg hele pakka gratis, ville resultatet 100% sikkert vært mye mindre musikk på markedet - en konsekvens du som forbruker umulig ville vært tjent med. Alternativt at konsertbillettene gikk opp fra 400 til 4000 kroner...
Noe må musikantene leve av, ikke sant? Jobber du gratis?
NESTE ÅR: BEAM-IT
Så blir spørsmålet i neste omgang om plateindustrien er i stand til å finne koder som gjør det mulig å skjerme musikken mot piratvirksomhet. Historien så langt viser at det skal bli mer enn bare littebittegrann vanskelig. Men det er himmelvid forskjell på det at lovlig virksomhet utsettes for kriminalitet - det skjer i alle bransjer - og det å la tjuvene sette standard for lovverket.
Derfor er dommen i San Francisco en historisk begivenhet.
Folk flest ønsker å holde seg på den rette sida av lovverket, og - med Napster-dommen i mente - trur jeg folk flest vil komme til å tenke som så:
En Euro for U2-singelen? Fair deal.
Nå står mp3.com's Beam-It for tur.
Del på Facebook | Del på Bluesky