Helén Eriksen: City Dust

Helén Eriksen er en sjelden fugl i norsk musikkliv. Med sin på mange måter kanskje straighteste utgivelse hittil bare bekrefter hun det.


Saxofonisten, vokalisten, komponisten og bandlederen fra den lille bygda Dale, som ligger mellom Bergen og Voss, slo gjennom med et brak for noen få år siden da hun med sin fusjon av det meste innen moderne musikk blei utgitt på det legendariske amerikanske jazzselskapet Blue Note. Det var sjølsagt stas på de fleste vis, men musikken hennes lå likevel godt på utsida av hva Blue Note står for. At hun nå kommer ut på det norske selskapet Curling Legs, som har mottoet smalt er fett, passer henne mye bedre. Musikken hennes er nemlig samtidig både smal, feit, innadvendt og utadvendt.

Eriksen viser i større grad enn noensinne at hun har kvaliteter som jazzmusiker. Med seg har hun en kjernetrio bestående av Erik Halvorsen på piano og utsøkt Fender Rhodes-spill, jazzveteranen Frank Jakobsen på trommer og perkusjon og Magne Thormodsæter på bass. Om det dreier seg om bortimot straighte jazzting eller mer egenartede og eksperimentelle saker, så står de tre utmerket til Eriksens musikalske idéer. Eriksens innsmigrende, dvelende og sensuelle stemme er fortsatt hjertelig tilstede på en del av spora, men det som er aller hyggeligst er hennes utvikling som saxofonist.

En av låtene er tilegna saksofonisten Alf Kjellman og sier også noe om hvor Eriksen hører hjemme som instrumentalist – nemlig i ei ganske så tradisjonell gate med utgangspunkt i det lyse, lette og sexy tonespråket til geniet Lester Young. Sjøl sier Eriksen at hun er inspirert av alt fra brasiliansk musikk, 60-talls jazz med Dexter Gordon og Thelonious Monk som forbilder og musikk fra sin egen generasjon der hun nevner artister som Cornelius, Beck og The Roots. Alt dette og mye mer er det mulig å finne spor av i musikken hennes –musikk som altså i større grad enn noensinne er Helén Eriksen.

Potensialet har jeg aldri vært i tvil om. Nå ser det ut til at det virkelig er i ferd med å slå ut i full blomst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bæltungt, intenst og sjukt fett

(29.09.25) Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.