Wire gjenforenes

Legendariske Wire, som tilførte punken flere nye dimensjoner gjennom sine tre første album i peroiden '77-9, gjenforenes nå for turné og nytt album.

Av Trygve Mathiesen // 28.04.00

---

De reges som et av punkens mest inflytelsesrike band, og er blitt covra av alt fra Hærverk og REM til Lightning Seeds og U2, og stiller med sin klassiske firemannsbesetning som også er identisk med den som gjesta Høvikodden og Ur-festivalen i '87.

I motsetning til dengang, lover bandet å "sjokkere" publikum med å framføre de gamle låtene fra "Pink Flag", "Chairs Missing" og "154", sier gitarist Bruce Gilbert til sonicnet, som sammen med vokalist/gitarist Colin "Klive" Newman, bassist Graham Lewis og trommis Robert Gotobed utgjorde den besetninga vi kjenner.

Bandet har vært kjent som notoriske nostalgi-hatere, og har konsekvent spilt nyutgitt eller sterkt forvrengt, gammalt materiale.

TURNÉ I USA

Foreløpig skal de spille åtte gig'er i Statene, den første 2. mai, men Mute Records' Steve Brezenoff sier de skal i studio etter turnéen, uten at han har hørt noe av deres nye materiale.

Ifølge Gilbert, kom idéen om gjenforening da Mute Records' Daniel Miller ville booke Wire inn på konsertserien "Meltdown" i Londons Royal Festival Hall i oktober i fjor.

Wire måtte imidlertid utsette sin opptreden til februar, fordi Gotobed, som i mellomtida hadde blitt bonde og var midt i innhøstinga, var plaga med ryggen som følge av intens omgang med høygaffelen!

Da hadde det gått fire år siden sist de spilte sammen under Gilberts 50 årsdag i '96.

NYSKAPENDE ART-PUNK

Wires første periode strakk seg fra 1976 til '80. De begynte som kvintett med George Gill på gitar. Han forsvant imidlertid til The Bears etter seks konserter, i februar '77.

Bruce Gilbert fikk derimot være med, mye fordi han disponerte en Land Rover de kunne frakte utstyret i.

Deres første album "Pink Flag" kom i november samme år og inneholdt 21 låter, hvorav 15 var under to minutter, og av de var seks under ett! Plata er i dag en klassiker og en oppvisning i nevrotisk, spastisk og surrealistisk fortrock.

Oppfølger'n "Chairs Missing", som kom året etter, var om mulig enda bedre. Bandet hadde utvikla et tettere samarbeid med Harvest-produsent Mike Thorne, et mer variert reportuar og foregrep punkens utvikling med sylskarp presisjon over i 80-tallet, to år i forveien!

De turnérte med Roxy Music i Tyskland, Nederland og Frankrike, før de ga ut det som i Europa regnes som deres mesterverk, 154 høsten '79 (selv om amerikanerne holder en knapp på "Pink Flag"). "154" er imidlertid litt prega av at de forskjellige komponistene i bandet begynner å trekke i hver sine retninger, og er ikke like paradigmal som forgjengeren. Stemninga er også gjennomgående tyngre og mer dyster enn hos forgjengeren.

Men de solgte ikke nok plater, nekta å turnére like mye som plateseskapet EMI ville, og blei sparka fra selskapet i 80. Wire på sin side hevda at de hadde gått tomme og la ned virksomheten.

To av deres siste konsertopptak (Electric Ballroom og Notre Dame Hall) inneholdt likevel så mye bra stoff at uavhengige Rough Trade ga det ut på lp'n + 12" "Documents And Eyewitness" i '81. Her møtte vi et Wire som bobla over av idéer, men som ikke lenger hadde Thorne til å strukturere stoffet.

Som en kuriositet kan det nevnes at oppvarmerne til Ballroom-konserten, D.A.F., ga ut sin del av konserten på B-sida av sitt første UK-album, "Die Kleinen Und Die Bösen". Ifølge øyenvitner, skal DAF ha kommet opp på scenen under innledninga av Wire-konserter, med papirposer over hue og hoppa rundt, gapskratta og slått seg på låra, tonesatt til Wires "5 Out Of 10".

SPLITT-REUNION-SPLITT-REUNION

Uenighet om profil endte med at Newman gjorde soloskiver for 4 AD, mens Gilbert og Lewis starta den eksperimentelle duoen Dome, som bl.a. ga ut en lp på norske Uniton i '82, foruten på Mute som de var knytta til.

I 1987 kom de sammen igjen og turnérte Europa og USA, da de ga ut "The Perfect Copy" på Mute.

De ble ingen umiddellbar suksess, spesielt fordi de unlot å spille de gamle klassikerne. Og gjorde de det, som da de framførte "Practice Makes Perfect" og "I Should Have Known Better" på Høvikodden, var det ingen som kjente dem igjen.

De neste fire årene slapp de skivene "A Bell Is a Cup Until It Is Struck", "It's Beginning to and Back Again", "Manscape" og "The Drill", uten at mange tok notis av det.

Gotobed slutta og gruppa ga ut "The First Letter" som Wir i '91.

PLAGIAT?

I '95 gikk de til rettsak mot Elastica fordi de deres singel "Connection" likna mistenkelig på Wires "Three Girl Rhumba". Til tross for at uavhengige sonoreksperter fastslo de nødvendige likhetene for å kalle låte plagiat, tapte Wire rettsaken, i følge gruppa fordi plateselskapet ikke prioriterte saken nok.

Samme år ga EMI ut samleCDn "Behind The Curtain", en uvanlig majorutgivelse i det den inneholder, livestoff, demoer, råmikser og outtakes fra perioden før 1980.

Av de 31 låtene som presenteres er det fristende å trekke fram et par av de 10 uutgitte, deriblant den frenetiske poppunker'n "Too True" og den halvannet minutts komprimerte versjonen av JJ Cales "After Midnight", foruten "Dot Dash/Opinions R", som fra før bare finnes på singel. Liner-notes av fanzinemaker'n/sosiologen Jon Savage.

IKKE MER Å GI?

Men skal vi ta Joe Strummers ord om at alle band som gjenforenes for å spille sine gamle slagere, ikke har mer å gi - for sant, tror jeg vi kan vente oss et avslappet og lekende Wire som legger ut på turné. Et band som ikke lenger er usikre på mottakelsen av sitt nye materiale, men som blir fyrt opp av et publikum som får akkurat de låtene de kom dit for.

Blir USA-turnéen vellykka, kommer de nok til Europa og Skandinavia utpå vinter'n for å promotere den nye skiva, men også for å dele de gamle klassikerne med oss.

Sjekk PULS for oppdateringer.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky