Kirsty MacColl
har besøkt
Cuba og Brasil -
og er bekymringsløs. ( )
Kirsty MacColls kreolske lykke
Kirsty MacColl har besøkt Cuba og Brasil. Det går veldig tydelig fram av musikken på hennes nye plate, Tropical Brainstorm. Og så er hun hoppende lykkelig nå om dagen!
Kirsty MacColl
- Ja!, kvitrer hun på telefon fra London. Jeg som alltid har vært så melankolsk. Nå er alt bare OK, jeg kan ikke huske jeg noen gang i mitt liv har hatt så få bekymringer.
DA ALLE SKULLE LIGNE PÅ THE BEATLES
Tropical Brainstorm er ei slags latin-plate, uten at du dermed behøver å la tankene gå til Ricky Martin. (Anmeldelse følger mandag, da den slippes løs på publikum.). Men var det kanskje sånn at MacColl satte kurs for sydligere breddegrader etter å ha blitt inspirert av Buena Vista Social Club?
- Nei nei nei. Jeg fikk foten for Big Latin Band i 1992, og så ikke Buena Vista Social Club før fem år etter at jeg første gang var på Cuba. En gang midt på 90-tallet syntes jeg bare at alle forsøkte å høres ut som The Beatles; alt var likt, alt var retro, alt var kjedelig. Så hørte jeg noe cubansk musikk på radio, og ja, sånn var det.
- Jeg fant mye musikk der, kort og godt selv om jeg ikke skjønte hva de sang om. La meg si det så sterkt som at jeg i dag kunne avlagt en slags eksamen i latinmusikken.
- Eksamen i Castros variant av marxismen også, kanskje ?
- Ha! Dessverre.
KREOL- OG KOMMUNIST-FAKTOR
Etter besøk på Cuba, sto Brasil på reiseplanen.
- Brasil og Cuba har mye felles. Kreolfaktoren er høy begge steder, de har felles religion, mye felles historie og en veldig sterk musikkultur selv om musikken også har viktige forskjeller. Brasils musikk er mye stillere, den cubanske mer operetteaktig. Den brasilianske musikken er ofte veldig trist; jeg liker å kalle det portugisiske ballader. Begge landene er veldig fascinerende, men Brasil er jo ikke akkurat kommunist-basert, da.
- Er Cuba fortsatt kommunist-basert?
- Ja, det vil jeg si selv om forandringene skjer veldig fort. De har bygd en helt ny flyplass, og Cuba er faktisk blitt tyskernes turistmål nummer én!
ENGLAND, THE POGUES OG BILLIE HOLIDAY
En av sangene på albumet bærer tittelen England 2 Columbia 0. Men det betyr ikke at Mrs. MacColl er veldig opptatt av fotball.
- Jeg ser Englands kamper i verdensmesterskapet, det er alt. Ingen i denne verden skal få meg på en kamp med Manchester United eller Leeds eller Tottenham eller Liverpool Spør sønnen min, han kan snart Premier League på rams!
- Mange med meg vil mene Fairytale Of New York (sangen hun gjorde med The Pogues) stadig vekk er den beste julesangen som er lagd. Er du enig?
- Ja, faktisk er jeg det. Jeg kan i hvert fall ikke tenke på noen annen julesang jeg liker så godt. The Beach Boys ga ut et fint, corny jule-album, og jeg liker Phil Spector sitt, men Fairytale låter liksom ikke som noe annet.
- Treffer du noen av Pogues-medlemmene for tida?
- Jeg ser Spider ofte, og innimellom Jim og Philip. Shane har jeg ikke sett på mange år.
- Når jeg hører siste spor på albumet ditt, Head, tenker jeg på Billie Holiday. Kan du forstå hvorfor?
- Ja, det skjønner jeg godt den er liksom litt mer bluesy enn de andre låtene. Men den henger sammen med resten, det gjør den. En slags after the party is over - er du ikke enig?
Del på Facebook | Del på Bluesky