The Stan Getz Quartet with Chet Baker: Quintessence Volume 2

Siste gang det ble gjort opptak av to av jazzens store ikoner – sammen – var 19. februar 1983; trompeteren Chet Baker og tenorsaxofonisten Stan Getz. Det skjedde i Sandvika Kino i Bærum, og nå har volum to av denne historiske konserten, som NRK gjorde et framifrå opptak av, kommet ut. Vi snakker om en konsert som vil bli huska.


Til tross for at de musikalske idealene for de to var ganske så like, var det likevel ganske sjelden de spilte sammen. I 1953 og året etter, begge ganger live i Los Angeles, en studio-session i 1958 og dagen før opptakene som omtales her i Stockholm, er de eneste opptak som finnes av de to sammen. Hvorfor møtene ble så få? Det finnes sikkert flere årsaker, bl.a. var begge veldig opptatt på hver sin kant – men det er heller ingen hemmelighet at den personlige kjemien dem imellom to sto noe tilbake å ønske.

Det ble gjort mange forsøk på å forene herrene opp gjennom åra, og Johs Bergh og NRK skal ha all mulig ære for at dette møtet ble bevart for evigheten. På den første delen av konserten i Sandvika, ett av de viktigste stedene for store konserter i kongeriket bortsett fra festivalene de siste 20 åra, sang Baker på flere låter. Her er det kun trompeteren vi får møte, og sjøl om han kanskje ikke var i sin aller beste form, er det ingen tvil om at det er en av jazzens aller største lyrikere gjennom alle tider vi har med å gjøre.

Musikalsk lyrikk er også et kjerneord for det som skjer på denne innspillinga totalt sett. Getz var på de fleste vis en lyriker med en tenor-tone så lys og vakker at få eller ingen har greid å nærme seg den, verken i hans samtid eller i ettertid. Soundet av de to sammen er blant det vakreste man kan forestille seg innen improvisert musikk – eller musikk generelt, for den sakens skyld.

Med seg har de en trio som hadde jobba med Getz, og tildels også Baker, i flere år: Victor Lewis på trommer, Jim McNeely på piano og George Mraz på bass. De kler både solistene og standardrepertoaret utmerka.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stan Getz: My Old Flame

(19.06.01) Det er 10 år siden Stan Getz - The Sound, forlot tida. Denne dobbelt-CD markeringa med live-innspillinger fra 1981 forteller oss både hvilken storhet Getz var i besittelse av, og hvor totalt tidløs musikken hans var og er.


Scott Hamilton: Ballad Essentials

(25.04.00) Den 45 år gamle amerikanske tenorsaxofonisten Scott Hamilton tok på seg oppgaven å videreføre arven etter storheter som Lester Young, Stan Getz og Zoot Sims helt fra han etablerte seg på den internasjonale scenen på midten av 70-tallet. Han har vært tro mot sine idealer siden den gang, og her får vi tolv vakre eksempler på hans evner som balladetolker.


The Stan Getz Quartet With Chet Baker: Quintessence Volume 1

(16.02.99) 19. februar 1983 møttes to av jazzens aller største lyrikere, Chet Baker og Stan Getz, i Sandvika Kino i Bærum. NRK var til stede. Her er resultatet, for første gang på CD.


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!