Jørun Bøgeberg: Basstard

Jeg kjenner ingen som har møtt Jørun Bøgeberg som ikke mener han er verdens luneste mann. Men i musikken er han kompromissløs, i den forstand at han gjør nøyaktig hva som passer ham - fullstendig uten hensyn til hva som er rådende trend. Sånn blir det gjerne, når du insisterer på en 6-strengs bass som hovedinstrument.


Bøgeberg har spilt med stort sett det som fins av krem innen norsk blues og country. Han er en altmuligmann med et helt ekstraordinært håndlag med strenginstrumenter, og besitter i tillegg et helt uvanlig godt gehør. Han kunne når som helst, i løpet av no time øvingstid, gjort en outstanding jobb som bassist for alt som befinner seg i grenselandet mellom Rolling Stones, B.B. King, Bruce Springsteen og Emmylou Harris.

Men forhaste seg, det gjør han ikke. Dette er hans andre soloskive; den første - fantastisk flotte "Songs From The Pocket", kom for ti år siden.

"Basstard" er veldig annerledes, først og fremst mye mer variert i stilen. Mens debuten var tydelig inspirert av den nye, coole countryen Claudia Scott var eksponent for her hjemme, inneholder oppfølgeren en vrimmel av stilarter.

Her finner du tung bluesrock og streit banjo-folk ispedd litt gitar-boogie, i herlig miks med de vâreste ballader. Fellesnevneren er at alt er utprega amerikansk.

Man sier ikke nei til Jørun Bøgeberg, det gjorde heller ikke Per Hillestad, Rune Arnesen, Anders Engen, Geir Sundstøl, Jørn Hoel, Lynnie Treekrem m.fl.

Om du vil unne deg ei helt annerledes, men likevel tradisjonsbetinga plate - ja, så unner du deg "Basstard".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jørun Bøgebergs metode

(17.05.26) Hva ville Jesus gjort? heter det gjerne i kristenkretser. Her får du svaret på hva Jørun Bøgeberg ville gjort, om han trengte dypt inn i den norske folkemusikken.


Jørun Bøgeberg på solo-tur

(26.04.99) Onsdag 28. april starter Jørun Bøgeberg på ei modig reise. En mann, og hans 6-strengs bassgitar...


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.